tirsdag 30. august 2011

Filmen...

Her kommer filmen med meg og Ellie i rekrutt. Jeg blir så imponert over kontakten og tanken på at vi knapet har trent noe i det hele tatt. Ren improvisasjon og lek, moro for begge to.

søndag 28. august 2011

Ellie, rekrutt og valg

I helgen var det duket for konkurranse i Ås. Siden jeg hadde trukket Frekja, skulle jeg egentlig jobbe, og fikk anledningen til å sitte i et telt og se på alle de våte deltagerne som fikk noen bøtter vann i hodet. Mye spennende å se for sportens fremtid, noe som er veldig deilig, siden det så mørkt ut på deltagerfronten en stund!

Foto: Merete Andersen Huser
Da den uoffisielle konkurransen var overstått, var det tid for rekruttklasse. Der har du lov å belønne i ringen og publikum stemmer på sin favoritt. Der satt jeg da og ante fred og ingen fare, da det plutselig kommer en beskjed om at jeg selvsagt måtte melde meg på med Ellie! Ja, ha ha, det kunne de tro. Bikkja kan vel strengt tatt kun slalom forsøkte jeg meg på, det var ikke argument bra nok tydeligvis. Jeg kom så med den glimrende idéen om at jeg selvsagt ikke hadde med noe musikk! Men neida, musikken vår ble hostet opp den, og der sto jeg da med et stykk særdeles urutinert dalmatiner som fortsatt var i unåde hos meg. Jeg rakk så vidt å hente hunden og lufte henne før jeg skulle i ringen. Hun var jo helt fjern og veldig giret på både to- og firbente, så jeg hadde på bånd og tok det som måtte komme. Men så skjer det ting, for da musikken starter, er Ellie på. Båndet kunne jeg slippe, kontakten mistet jeg kun et brøkdels sekund, én gang i løpet av 1 minutt og 30 sekunder. Vi improviserte og lekte oss, og vi nøt det begge to! (Film kommer)

Dette var utrolig gøy og ga mersmak. Det ble jo da ikke lettere med tanke på denne ukens hendelser. Kunne jeg sende vekk denne hunden? Kan jeg beholde henne og samtidig risikere de andre hundenes sikkerhet? Hva gjør jeg nå? Ikke lett dette her, men valget ble tatt i løpet av dagen. Etter mye grunning, mye tenking og mye snakk med ande, så konkluderte jeg med at Ellie blir! Jeg må selvsagt passe på som en hauk en god stund fremover. Ellie får ikke lov til å løpe løs sammen med de andre hundene. Jeg får heller gå tur med lapphundene sammen og Ellie alene en stund. Jeg har jo gått kortere turer med Iko en stund, ser ut til at Frekja får bli med der. Det betyr mindre på henne, men slik må det bare bli. Heldigvis har jordene blitt pløyd rundt her, slik at Iko og Frekja kan løpe endel løs der, hvis bare dette regnet kan se å gi seg!!!

Tilslutt: En liten film av Ellies mamma, Holly, og henne eier Inger Marie fra helgens konkurranse i helgen. 5. plass og opprykk til klasse 2 ble det! Flere resultater finner du her.


fredag 26. august 2011

Bikkjeslagsmål...

Når man har flere hunder, så blir det garantert noen uoverensstemmelser. Det er vel knapt til å komme utenom er jeg redd, og jeg er en person med is i magen og ikke så skvetten av meg når det romler litt mellom de firbente. Frekja og Iko har som regel hatt en krangel hvert halvår, og det har enten vært at Iko har blitt dritt lei Frekjas mas og kjefting, eller så har det hvert snakk om mat. Etter at Ellie kom i hus, har det også vært slike runder som består av mye bråk, ender etter noen sekunder og som regel resulterer i en hund full av slim. Og slikt må an nesten regne med innimellom.

De siste tre ukene har det derimot braket sammen litt hardere, lapphundene har ikke lenger villet finne seg i Ellies sære meninger og Ellie har funnet ut at hun har det fysiske overtaket. De få gangene det har skjedd har det som regel vært mat involvert og jeg har raskt fått skilt dem. På onsdag derimot smalt det skikkelig, og temmelig ut av det blå. Min datter var ute med Frekja og Ellie smatt ut av døra. Jeg løp ut for å få tak i henne igjen da jeg er at Frekja sier ifra om at hun ikke vil bli løpt ned. Det er nemlig ikke morsomt å veie 12 kg. og bli meid ned av en dalmatiner, så hun hadde sin fulle rett til å gi beskjed med et lite advarende knurr og et blikk. dette skulle tydeligvis ikke Ellie ha noe av, og hun fløy rett på Frekja! Filleristet henne så det holdt. Jeg fikk tak i Ellie og dratt henne av, men hun smatt ut av halsbandet og fløy på igjen (Frekja var selv ganske sint nå). Igjen hiver Ellie seg over Frekja, og nå hadde jeg ikke noe å få tak i lenger, for en dalmatiner er temmelig uhåndterlig. Det tok et par sekunder før hjernen min registrerte tanken vann, heiv meg inn i gangen etter vannskåla og fikk tømt over damene. Ellie fikk streng beskjed om å dekke og bli liggende til vi fikk tak i halsbåndet og hivd henne i buret. Hun var helt rød i fronten, men jeg så raskt at det ikke var henne blodet kom fra.

Deretter var det bare å følge blodsporet under kjøkkenbordet. Frekja hadde en flenge over øyet, og i et par sekunder var jeg redd at øyet kunne ha blitt skadet. Heldigvis bommet Ellie med 2 mm. Dermed bar det til dyrlegen, hvor det ble funnet to hull til som måtte syes. Så nå har Frekja et barbert ansikt og 3 sting stakkar. Med andre ord, jeg trenger ikke lenger tenke på konkurransen i helgen...

Rett etter at vi har kommet fra veterinæren. Frekja er fortsatt ganske dopet.
Som du ser, det er ikke mange millimeterne før øyet ble truffet!
Heldigvis er Frekja en flink pasient. Sårene gror, og hun har så vidt det er forsøkt å klø seg to ganger bare. Dermed slipper vi hele maset med skjerm.

Det ser mye bedre ut i dag.
Så hva nå? Ellie skjønner ikke hvorfor Frekja ikke vil leke med henne lenger. Frekja skygger banen. Første gang jeg luftet de sammen alle tre, gjemte Frekja seg bak bilen og ville ikke gå inn så lenge Ellie var der ute. Hun gjemte seg under bordet inne og dempet for harde livet. Siden Ellie ikke viste noen tegn til aggresjon, lot jeg de tusle rundt for å se om det roet seg. Nå gjemmer ikke Frekja seg, men demper og gjør ikke noe for å provosere Ellie. Det er jo forsåvidt bra, men det er jo litt feil at Frekja ikke kan få være seg selv med alle sine særheter. En kuet Frekja blir ganske feil i mine øyne!

Så er det store spørsmålet om hva jeg gjør videre. På onsdag kunne jeg sendt hele prikkedyret langt pokker i vold. Det finnes ingen unnskyldning for en oppførselen der. Matforsvar kan man alltids håndtere, men Frekja må kunne få si ifra for å beskytte seg selv, og det ble gjort på en helt fair måte. Så skal vi kvitte oss med Ellie? Torsdag meldte tvilen seg. Hun har jo egentlig fått en plass her i huset, jeg har så mange planer, og med to unntak, så er hun en helt utrolig flott hund (unntaket er selvsagt hendelsen det her er snakk om, og at hun kan terge på seg en gråstein med maset sitt). Datteren min har ikke tilgitt Ellie og er livredd for at Frekja skal bli skadet igjen. Det er jeg også, når en slik reaksjon kommer så ut av det blå. Ingen kødder med min lille prinsesse, det skal du aldri tvile på.

Men så var det dét faktum at jeg ikke har vett på å gi opp heller da. Det ér jo en grunn til at Iko fortsatt er her, og alle løsninger skal utforskes før jeg kan gi meg. Så du kan mildt sagt si at jeg er dypt nede i tenkegropa nå... Det veies for og tilbake, minuser og plusser... Skal, skal ikke osv... Jeg har noen tanker og planer, det er folk jeg kunne tenke meg å spørre om råd. Kommer jeg til å stole på Ellie igjen? Det som ikke er aktuelt, er å ha hundene adskilt til enhver tid...

Fortsettelse følger videre, jeg skal bruke helgen til å diskutere med meg selv til jeg sikkert blir helt tussete i topplokket...

tirsdag 23. august 2011

Frekja continued

I går gikk jeg en tur med Frekja og Ellie i skogen her. I begynnelsen var det ikke mye fart i Frekja. Hun tuslet med, sto mest stille og bjeffet mens Ellie løp og løp og løp og ... ja dere skjønner sikkert tegninga...

Dette ble en mye lengre tur enn planlagt. Jeg har egentlig lovet meg selv at jeg ikke skal dra på flere skogsekspedisjoner, det ender som regel opp med ekstremt lange turer og man ender som regel opp på helt andre steder enn det man hadde tenkt... For noen år siden gikk vi en fin runde i skogen bak her, men senere har jeg ikke funnet den igjen. Det beste med den var at den endte i skogen rett bak garasjen her. I går ville jeg finne igjen stien, så jeg skrådde sånn ca. over der jeg trodde jeg måtte treffe riktig. Og jeg tror faktisk at tok det rette valget, men så var det så mange forskjellige valg, at på et tidspunkt tok jeg det gale... Det som egentlig skulle vært en rask runde på under halvtimen ble på godt over timen, og endte opp med meget våte sko som fortsatt ikke er tørre, nesten et døgn senere.

Iallefall, denne turen gikk over kratt og nedfalne trær og til tider særdeles ulendt terreng. En av teoriene mine var at Frekja var stiv i kroppen. Omtrent halvveis, fikk jenta opp farta, og det ble mye mer løping. Har hun rett og slett fått løsnet opp et eller annet på den turen? Vi hadde en fin trening på kvelden iallefall, hvor Frekja var ivrig og jobbet godt synes jeg. Nå kan det selvsagt ikke sammenlignes, for her hjemme jobber hun bra, men i det siste har hun ikke gjort det helt heller... Blir vi klare til en start i helgen? Kanskje satse HTM, hvor de fleste øvelsene jo sitter, det er bare for meg å få litt bedre flyt i kontakten... 4 dager, mirakler kan jo fortsatt skje mener jeg. Og så se om det blir freestyle i Askim 18/9 istedet.

søndag 21. august 2011

Valgets kval: to retire or not to retire

Ja, det er det store spørsmålet her nå. Det er 6 dager igjen til konkurranse og Frekja fungerer ikke. Hun er nå 11,5 år gammel, men er fortsatt sprek og i farta. Det er bare det at jeg kjenner litt på det at vi egentlig er ved veis ende i vår freestylekarriere, og har egentlig følt på det lenge nå. Det er ikke det at hun nødvendigvis går så mye dårligere enn før, det er mulig det at jeg nå har beveget meg videre mentalt og vil mer. Jeg lager et program og har masse forventninger til det, men det blir aldri sånn. Dermed blir jeg umotivert og ikke gidder helt å trene som jeg burde. Dermed blir det jo ikke noe bra resultat, men jeg skulle så gjerne følt litt belønning for meg, treneren, med en bedre fremgang. Som instruktør ville jeg kanskje sagt at det kan være andre fremgangsmetoder osv. Men etter så mange år med utprøving, føler jeg at den oppskriften jeg kjører nå, er den beste for Frekja...

Det største problemet, eller rettere sagt de to største problemene er som følger: Jeg har valgt å blåse i at hun bjeffer. Men når Frekja virkelig setter igang så klarer hun heller ikke å gjøre det hun skal. Det andre er at hun til tider kvier seg så for å holde kontakten at det er ubehagelig. Jeg vurderer å få henne sjekket ut av dyrlegen, for det kan nesten se ut som om hun opplever et ubehag ved å se opp på meg. For det er et eller annet ved henne jeg føler at ikke stemmer helt.

Ender jeg opp med å starte til helgen, kommer det kun til å bli i en klasse i det minste. Vi er påmeldt både freestyle og heelwork. Jeg tror ikke jeg skal ta noen avgjørelser både den ene eller andre veien akkurat nå, kjenne litt på tanken, se an Frekja. Men akkurat nå har jeg ikke veldig lyst til å stille til start. Motivasjonen har vært i bunn i snart et år, og med ny hund på vei frem, så burde det bli lettere å gi slipp. Og jeg som har to så morsomme klasse 2 program under planlegging! Men det er jo egentlig ikke viktig. Er jeg heldig, så får jeg en hund jeg kan bruke de idéene på...

To be continued...

mandag 8. august 2011

Et foto i timen

I min andre blogg, pleier jeg å følge en utfordring som heter Ett Foto i Timmen. Siden det ble så mye hund denne gange, velger jeg å legge den ut her også:


I går var det en ny EFIT dag - Ett Foto I Timmen - og jeg tok et bilde hver time av min dag. Her er min søndag, time for time...

Kl. 00.00: Iko har akkurat vært i dusjen, det kan du se på det lidende blikket...
Kl. 07.00: Dagen startet tidlig for oss, så Ellie og jeg la oss på
sofaen for å kose oss litt.
Kl. 08.00: Det er overskyet ute, og hva er vel bedre enn stearinlys og en god bok?
Kl. 09.00: Nei, nå ble jeg trøtt nå... Sove litt? Må har fluemordvåpenet mitt klart,
det er sommer og torturfluene har kommet...
Kl. 10.00: Sjekket mailen min, og får beskjed om at det er herved offisielt!
Jeg skal dømme EM i kreativ lydighet (hundesport)! Sommerfugler i magen!
Kl. 11.00: Og så ble det regn... Masse regn...
Kl. 12.00: på vei til hundetrening. Regn ... og jeg er forsinket :(
Kl. 13.00: Tålmodige sjeler venter i bilen... Man kan ikke se gjennom
de duggvåte vinduene lenger...
Kl. 14.00: Regnvåte eikeblader.
Kl. 15.00: I Drammen og venter på min datter...
Det er mange viktige ting man trenger å ha med, noen som kan gjette hvilke
to ting som er min hovedinteresse?
Kl. 16.00: ENDELIG på vei hjem! Må bare betale 30 kroner til i bomavgift :(
Kl. 17.00: Jeg forsøker å vaske opp mens to bestevenner herjer rundt benene mine.
Kl. 18.00: Middagen er klar, pannekaker! Nam...
Kl. 19.00: Vi ser på filmen Two Brothers, om to tigerbrødre som blir skilt når
de er små og som treffes igjen et år senere, den ene trent som sirkustiger, den andre trent
til å drepe ande dyr i kamp. En litt rå film og med en søt slutt, men ikke helt
my cup of tea...
Kl. 20.00: Kveldsmat ... ble flere pannekaker det...
kl. 21:00: Leggetid for småtroll!
Kl. 22.00: Enkelte får viljen sin ovenfor de andre hundene!
Her lå Iko og sov så søtt, helt til Ellie stilte seg foran han og bjeffet og bjeffet,
Iko flyttet seg og Ellie fikk teppet ... hmmm....
Kl. 23.00: Resten av kvelden brukes til å lese...

torsdag 4. august 2011

Frekja, hvor er du!

Oppdatering 04:25
Da jeg gikk ut for å se etter Frekja, igjen, sto hun å kikket rundt hjørnet på garasjen!!! Klissvåt og slukøret... Hvor i huleste har hun vært? I nesten 3 timer, mitt på natta????? Fy flaten så redd som jeg har vært. En ting er sikkert, det tar lang tid før den hunden får gå løs her hjemme!

Tidligere innlegg:
Nå har jeg lett i en time, klokken er 02.40 på natten, Frekja er som sunket i jorden. Hun skulle så veldig ut, slapp henne ut som vanlig, og fulgte ut to sekunder etter (måtte bare lukke badedøra så enkelte firbente ikke skulle fristes av søppelkassa). Normalt går Frekja på do, og kommer tilbake med en gang. Det lengste hun går er bak garasjen. Men ikke i kveld. Hun forsvant slik for en måned siden også, poff, så stakk hun fra alle kakene i bursdagen til min datter (etter å ha stjålet en bolle). Ikke en lyd. Før det er det 6-7 år siden sist.

Ikke kan jeg rope høyt, da samtlige naboer sover. Jeg har tatt med de andre hundene rundt i nabolaget, ingen Frekja. Ikke har hun dratt etter et dyr, for da hadde losen gått. Hadde hun funnet mat, ville hun ha komet tilbake nå. Jeg har gått rundt, sittet ute og lyttet. Noen ganger tror jeg at jeg hører lette poter, men som regel er det bare et nattdyr, eller et blad som faller... Hvor er hun!!! Jeg begynner virkelig å bli nervøs nå. Og selvsagt må Ellie begynne å bjeffe hvis jeg beveger meg for langt unna huset...


Oppdatering 03:00:
Ingen Frekja... Da har jeg gått en ny runde i nabolaget (som består av ca. 7-8 hus og en haug av jorder). Det eneste jeg kan konstantere at naboen er oppe med en gråtende unge, en annen nabo ser på film, det er en skrekkelig irriterende fugl ute, og naboer som har hørt noen luske rundt, for så å stoppe ørten ganger, må begynne å bli litt nervøse... Jeg har ikke mye lyst til å tasse opp i skogen på baksiden her, den er mørk nok som det er om dagen, og nå som det er overskyet... Har selvsagt ikke lommelykt som virker heller... Får ta med meg Ellie og slippe henne løs, kanskje hun finner noe?

Oppdatering 03:40
Nå har Frekja vært borte i 2 timer, og ikke en lyd fra henne! Jeg setter meg nå i bilen for å lete. Jeg og Ellie har tasset litt i skogkanten Jeg ser INGENTING inne i selve skogen, og hadde Frekja vært i nærheten, hadde hun kommet til oss når Ellie løp løs der ute?

Jeg må ærlig innrømme at jeg er veldig nervøs nå...

Oppdatering 04:10
Frekja, hvor er du??? Jeg har kjørt rundt i området, ingen spor av Frekja... Det regner, hun hater regn, hvorfor komme hun ikke hjem? Heldigvis lysner det gradvis ute, så det går an å se mer snart...


På tide å gå en runde til...


onsdag 3. august 2011

En dag...

...skal jeg bli like dyktig som Alena Smolikova og Richard Curtis på koreografi, timing og presisjon... En dag...



tirsdag 2. august 2011

Første trening etter nye planer

Store deler av kvelden har jeg sittet og planlagt Ellies trening. Jeg er ikke i boks, men er godt på vei. Grunnferdigheter er satt opp, hvor jeg har inkludert freestyle sammen med de 19 grunnferdighetene for lydighet og bruks. Vurderer også å putte inn litt agility inn her, for det er mye mulig jeg tar opp det etterhvert, men foreløpig er ikke det realistisk i forhold til tiden, og det er mange andre ting som må på plass før den tid.

Et annet viktig mål er å få på plass hverdagslydigheten. Gå penere i bånd, ikke gå etter meg hele tiden/gå oppå meg, hilsetrening, forstå at en beskjed er en beskjed må være konsekvent, slik at det ikke er tvil om at ned fra sofaen ikke inkluderer å hoppe opp i sofaen etter 1 sekund), bedre oppførsel i matfatet, bare for å nevne noe. Ellie er egentlig ganske lydhør, men hun mangler en god dose selkontroll, og hun vil gjerne styre hele bøtteballetten selv...

Det vi har jobbet med i dag, er helt grunnleggende ferdigheter hun egentlig kan ganske godt fra før. Litt finpuss bare, og så ønsket jeg å få en bekreftelse på at de fungerer tilfredsstillende:
  • Kontakt:: Stå foran meg og se opp er ikke noe problem, men da jeg skulle bevege meg bakover slet hun litt. Gå og se opp samtidig? Her måp jeg jobbe en god del mer. Hun ble også meget raskt opptatt av hvor godbitene kom fra, slik at jeg var nødt til å ha godbiter i begge lommer og bytte på. Ser tydelig at jeg må jobbe mer konkret med å få fokus vekk fra lommer og godbithender før det får satt seg skikkelig.
  • Target: Target stick er ikke noe problem, det kan hun. Target på hender er også greit, men hun har en lei tendens til å bruke munnen, enten med å slikke eller gape over hånden min. Det blir fort en meget slimete affære!
  • Sitt foran fører er hun meget god på, egentlig. Men hun har en litt dårlig vane hver gang hun setter seg, nemlig lyd. Enten piping eller et bjeff. Fikk til et par stille repetisjoner helt på slutten, og det er en trend jeg satser på å fortsette meg.
Ellers har hun blitt veldig flink til å bli liggende mellom øktene. Nå kunne jeg gå fra henne og hun ble liggende hele tiden. Måtte ta en runde med at det går an å klappe henne uten at hun hopper opp og blir helt ør. Hun fikk beskjed om å sette seg, og så begynte jeg rolig å klappe henne. Reiste hun seg opp eller begynte å klenge, bare stoppet jeg og snudde meg vekk. Etter en stund kunne jeg klø henne skikkelig, og hun satt stille. Selv med rask fremgang, mistenker jeg at jeg nok må gjenta dette endel ganger før det synker helt inn....

Ellie har også hatt litt matproblemer siden hun kom hit, nemlig heftig forsvar av maten. Ganske kjapt avslørte jeg det som ren bullshit, spesielt da hun forsøkte å knurre til meg når jeg kom med maten. Hun har nemlig en forhistorie med å knurre når hun vil ha viljen sin, og det var helt tydelig at det var det som var saken her. Jeg har jobbet med skikkelig matforsvar tidligere. Iko var veldig ille i flere år, har bitt meg flere ganger, og forsvarte alt som kunne ligne mat. Med han var fremgangsmåten tillit og tålmodighet. Han lærte at jeg ikke var ute etter å ta den vanlige maten sin, og hadde han stjålet noe han ikke fikk ta, vanket det alltid noe bedre hvis jeg fikk bytte. Nå kan jeg grave mat ut av munnen hans. Jeg forsøkte et par ganger å hive godbiter i skåla til Ellie, men hun viste ikke andre tegn enn å knurre og glefse. Selv om fikk spise i eget rom/ute, holdt hun på. Jeg lover at det var helt grusomt å høre på! Jeg snakket litt med Tatjana, som har hatt henne en liten stund før meg, og utifra den samtalen bestemte jeg meg for noe jeg aldri noensinne ville gjort med en hund som har et ekte matforsvar! Jeg satt matskålen ut på gårdsplassen, og tok Ellie med ut i bånd. Da hun knurret, tok jeg henne bare vekk fra maten, og etter to repetisjoner, var det helt tyst. Hun forsøkte seg også flere ganger før hun fikk mat, så da var det bare å vente til hun kunne oppføre seg. En hund med matforsvar vil bare forsvare det som tilhører den, foreløpig var maten min, og den kan ingen knurre ut av hånden min! Det skal bli spennende å se hvor dette ender. Og vær så snill, do not try this at home. Sannsynligheten for at din hund knurrer ved maten av samme årsak som Ellie, er forsvinnende liten.

Frekja har også fått seg en liten treningsøkt forresten. Vi jobbet med slutten av programmet, og hun er veldig ivrig. Nå forsøkte vi mest på å se hvordan tingene vil kunne fungere. Det ser lovende ut, men det er jo tross alt i gårdsplassen her hjemme. Under press er det nok noe helt annet! Men vi jobber med godt mot. Klarer vi å ha fokus, vil iallefall første del av programmet fungere, da det er ting hun kan fra før... Jeg grugleder meg litt allerede,,,

Mine fremtidsplaner med Ellie

Det er utrolig hva en kjapp tissetur kan få tankene på plass! Da jeg fikk Ellie, begynte tankene om rekruttdebut og konkurranse svirre i hodet mit ganske kjapt. Ambisjoner, press, stress ... alt bare presset seg. Så da jeg skulle ut med henne og bestemte meg for at nå skulle vi gå helt bort til kanten på slakt bånd, slo det meg: Vi har så mye annet å fokusere på når det gjelder trening fremover, at vi skal ikke ha presset over oss om konkurranse den 27. august. Og skulle jeg ikke gjøre alt riktig med den neste hunden? Ikke stresse med kjapp trening før konkurranser og legge et godt grunnlag? Få litt mer erfaringer innen trening av freestyle? Jo, det var de opprinnelige målene, og de skal holdes!

Så planen nå er å sette opp en grunnferdighetsliste, hvor jeg inkluderer lydighet/freestyle og rally. Jeg vil selvsagt legge de øvelsene som inngår i freestyleprogrammet til Ellie først, slik at det har hovedprioritet, men hun vil ikke bli påmeldt konkurranse før hun er klar til det. Så kan jeg heller nyte det å konkurrere og jobbe mot målet, ikke sånn som det har blitt med Frekja, hvor det er om å gjøre å få med flest mulig konkurranser før hun blir pensjonert...

Ved siden av konkurranserettet trening, så er det selvsagt en god del hverdagslydighet som må på plass. Ting som båndtrening, være stille, respektere at gå ned fra sofaen ikke betyr at hun kan hoppe opp etter et par sekunder, respektere både hunders og menneskers intimsoner (hun har en lei tendens til å tråkke oppi deg hele tiden), for ikke å glemme hilsetrening, selvkontroll og en enkel kommando som "gå og legg deg". Jeg tror dette skal bli bra jeg, og jeg merker at nå som det ikke er så fryktelig varmt, er jeg mer klar for å jobbe med tingene enn jeg var her en periode. Jeg tåler virkelig ikke altfor sterk varme...

mandag 1. august 2011

Kjære Ellie...

Når Iko ligger med synlige tenner og det murrer helt nede i magen hans, så vil han ligge i fred! Det hjelper ikke å se spørrende på meg, for så å snuse litt på han. Du hadde gjort det så mye enklere om du hadde tatt hintet og gått vekk! Jeg kan ikke komme og støtte deg til enhver tid i slike situasjoner, lille frøken. Og du vet hva resultatet blir om du strekker strikken, enda en gang...

Action er aldri langt unna, Iko har nå fått en fortjent hvil i buret. Han er nå veldig sliten etter å ha vært på gåtrdsbesøk i tre dager! Naive, nysjeriige, prikkete frøkner er ikke det han orker mye av akkurat nå. En god natts søvn er nok en mye bedre medisin. Litt mer om gårdsbesøket kommet jeg tilbake til, når denne kroppen har fått seg en god natts søvn også. Det tar på med ferie!
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

Populære innlegg