mandag 26. september 2011

I serien: Anja sier ja til de merkeligste ting...

Jeg nevnte vel såvidt det var at jeg i det siste har sagt ja til endel ting, og et par av disse tingene gjør vel at man kan stille et par spørsmål rundt mitt sunne vett... Det ser nemlig ut til at min gamle impulsivitet har kommet tilbake, etter å ha vært fraværende noen år. Det gjør jo forsåvidt ngenting, jeg har savnet den litt. Men har jeg nå rotet meg opp i ting som gjør at jeg tråkker vann som er litt vel dypt? Tja, time will show og alt det der...

Jeg har faktisk ikke skrevet om det her på bloggen, selv om det har vært kjent lenge. Men om 4 uker skal jeg til Danmark. Det er det vel ikke noe spesielt med sier du? Neida, Danmarksturer er det ikke noe unikt med, men når jeg er der nede skal jeg dømme i Open European Championships i HTM og FS! Ikke mer eller mindre. Skummelt, spennende, skremmende, once in a lifetime (maybe), lærerikt, vanvittig og gøy. Jeg forbereder meg nesten daglig, for dette er klasse 3 nivå, og det er ikke så ofte vi har hatt muligheten her i Norge til å dømme det! Jeg lover å gjøre mitt aller beste, og så håper jeg at det blir bra nok.

http://oec2011.wordpress.com/
Den andre utfordringen jeg har sagt ja til, er å delta i Nordisk Mesterskap i Heelwork to Music på Dogs4All på Lillestrøm 26-27/11-2011 med Frekja! Som en skikkelig strek for karrieren! Så Frekja har dermed klart å bli en landslagshund på sine gamle dager! Hardtreningen er i gang, vi trener inn et par øvelser til og erstatter et par gamle, sånn at vanskelighetsgraden blir noe høyere, og så kan vi forhåpentligvis strekke programmet bittelitt, slik at det blir noe lenger. Heldigvis er HTM-programmet vårt enkelt å endre på, så om vi ikke kommer i mål, med endringen, kjører vi originalen istedet.

Frekja er heldigvis blitt sitt gamle jeg, hvis ikke mer. Hun har akkurat lekt som en gal med Tiril på kjøkkenet, og Tiril var så stolt, for det har aldri Frekja gjort noensinne! Hun er så glad og vill om dagen, og det må jeg bare dra nytte av når vi trener. Planen nå er å kjøre høy forsterkningsfrekvens og få på plass alle øvelsene de neste to ukene, så jobbe med overganger, deretter blir det fokus på utholdenhet og forstyrrelser. Heldigvis har Frekja, som tidligere agilityhund, erfaring med å jobbe i innemiljø, så jeg krysser fingre og tær, og kanskje mer om det er mulig, at hun ikke blir preget av alt rundt. Jeg har heller ingen forventninger, og kan derfor holde nervene i sjakk. Ikke kan jeg vinne og ikke kan jeg få opprykksnapp. Dermed blir det en spennende opplevelse og en oppvisning for oss. Foreløpig gleder jeg meg, spør oss heller litt nærmere, om hvordan det står til med nervesammenbrudd og slikt. Men jeg skal gjøre mitt aller beste og holde en positiv og avslappet innstilling til det hele. Jeg er med for å ære Frekja og se på det som en erfaring. Hunden til Inger Marie, en av våre treningskompiser, og moren til Ellie, skal også være med på freestylelaget.

Hvordan skal jeg toppe disse utfordringene, siden jeg driver med slike syvmålssteg?

søndag 25. september 2011

En litt anderledes konkurranse enn hva jeg er vant til

I dag har jeg debutert i dressur med min søsters dølahest, Oskar. Oskar har startet et par ganger, men ikke jeg. Dette var en ganske anderledes opplevelse, enn når jeg har konkurrert med hundene, spesielt da kreativ lydighet. Her hadde jeg et fast program jeg skulle kunne og det er mye enklere å kontrollere en hest man sitter oppå, enn en hund som mister fokus. Da har man liksom ikke noe man kan stille opp med, annet enn å stå litt fjollete og lokke, eller å bli ergerlig og heve stemmen... Sånn etterpå, tenker jeg at jeg har lært litt om meg selv og hvordan jeg skal holde fokus på det jeg skal gjøre og være mentalt innstilt på hva vi skal gjøre.

Jeg fikk spørsmålet om jeg ville stille for ca. en uke siden. "Ja", sa jeg. Jeg har for det meste ridd Oskar på tur, og kun tre ganger ridd på time med han. Siden jeg er inne i en impulsiv stim og sier ja til ting jeg ikke alltid er så sikker på at er så lurt (det kommer mer om det meget snart), så måtte jeg jo bare fortsette med det. På onsdag var jeg en tur til Svarstad for å prøve Oskar på banen, men aler først måtte jeg pugge banen. Det tok ikke lang tid før den satt sånn nogenlunde...

Hvordan gikk det? Noe gikk bra, annet gikk langt fra bra. Galoppen gjorde ikke ting bedre. For det første ville han ikke fatte galopp, og det ble byks og full fart. Etterpå var Oskar veldig stresset... For å gjøre en historie kort: Ting så ikke så bra ut, og målene var lave. Klare å ri ut i hjørnene, huske programmet, og roe såpass etter galoppen at vi klarte slutten.

Her kan dere se resultatet:



Hva synes jeg? Jeg er veldig fornøyd! Jeg fikk kritikk for at han hadde for lite energi, og det ser jeg helt tydelig. Det er bare det at det kjennes ikke slik ut når man sitter oppå! Og hadde jeg gitt på mer framover, hadde det blitt vanskelig å kontrollere. Så at Oskar holdt det tempoet han gjorde, var helt greit for meg. Så fikk det heller trekke ned. Det ble mye vingling, han var ganske stri og hørte ikke så veldig godt på meg, trakk mye ut til de andre hestene gjorde han også. Derfor blir det litt snirklete. Galoppen gikk det så som så med. Litt hopp og sprett, og dumme meg klarte ikke å fokusere på om han tok rett galopp! Jeg var mer enn nok opptatt med å holde han i gang, og dette var den sterke siden hans, så jeg tenkte nok ikke for hardt på om han hadde fattet riktig. Ja ja, sånn kan det gå. 

Det som irriterer meg mest, er den potetsekken som satt oppå. Det humper og skumper, jeg klarte ikke å synke ned i salen med hele tyngden min, det er ben og armer i alle retninger, synes jeg det ser ut som. Så det må bli neste fokuset mitt! Jada, litt overdriver jeg nå, men for meg er en god og pen sits viktig, og det er ikke behagelig for hesten med urolige hender. Mest sannsynlig vek dette unna fordi jeg konsentrerte meg så innmari på å gjøre programmet mest mulig riktig og forsøke å få hesten til å gå slik jeg ville (noe som var en særdeles krevende utfordring. 

Heldigvis hadde jeg med meg en ivrig liten hestepasser... 




Min søster, Heidi, og hennes andre døl Balder, tok 3. plass i
samme klasse. De deltok også i LB. Plassering vet vi ikke helt,
enda...

onsdag 21. september 2011

Frekja og Ellie leker igjen!!!

Etter den stygge slåsskampen, og Frekjas sterke reservasjon mot Ellie, lekes det nå endelig igjen. Iko, derimot, den gretne gamle gubben, passer på Frekja som bare det, steller seg foran henne og brummer laaangt nede i magen. Ingen skal gjøre noe med hans Frekja nei! Litt spesielt å tenke på hvordan den pendelen har snudd. For over 11 år siden var det han som var den store, stygge busemannen og angrep Frekja når han følte for det...

Nå håper jeg det fortsetter slik fremover!

Freestyledømming

I helgen var det ikke egne hunder som skulle i ilden, men alle andres. En grei følelse egentlig. Jeg kan dra på konkurranse uten nerver og det stresset som gjerne følger med. Prestasjonsangsten er nok litt mer til stede, for det å dømme er ingen enkel affære, og jeg vil jo så gjerne gjøre en god jobb og være så rettferdig som mulig!

Det er spennene å se alle ekvipasjene som er så modige og stiller i ringen. Helgen ga flere nye opprykk til klasse 2 i freestyle, nye debutanter i både FS og HTM, samt første norske startende i FS3. Dette var siste konkurransen i år, med unntak til nordisk på dogs4all. Jeg håper mange hundeklubber tar på seg utfordringen og arrangerer en freestylekonkurranse, slik at vi får mange flere muligheter. Sporten vokser gradvis, og det skal bli spennende å følge sportens utvikling neste år!

Jeg tenkte jeg skulle dele et par tips for deg som skal starte i klasse 1, og hva som gjerne skiller mellom 1. og 2. premie.

Den største utfordringen er selvsagt fokuset til hunden. En ufokusert hund som bare snuser og kikker på blomster og pip-piper, sliter med å få over 7,5 i utførelse (du må ha 7,5 i hver av de kategoriene for å få 1. premie). I klasse 1 må ikke hunden være på hele tiden, men kontakten bør absolutt være tilstede. Og selvsagt, en meget god kontakt premieres også deretter! Har du en hund som ikke følger med, så kan det fort gå utover vanskelighetsgraden. Hunden får ikke vist øvelsene den skal, og du trekkes i vanskelighetsgrad fordi dommerne ikke ser hva du hadde tenkt...

I musikk og fortolkning, en siste kategorien, så ser man ofte en mangel på fortolkning. I klasse 1 er ikke kravet stort. Man bør vise et par steder at man har tatt utgangspunkt i melodi/tekst og du bør vise at du har gjort et forsøk på å tolke musikken. Når det er sagt, så kan det fort bli litt gambling i mine øyne. For hva om ting ikke går som planlagt, og du balanserer på 7,5 poeng i utgangspunktet. Da slår pendelen fort over på feil side. Mitt motto er gjerne å legge lista bittelitt høyere, slik at du har noe å gå på. Og går det bra, så får du høyere poeng og plutselig en plass på pallen! Overgangen fra klasse 1 til klasse 2 blir heller ikke så høy. For kommer du deg akkurat gjennom klasse 1 med to opprykk, for så å starte i klasse 2, å så blir det brått veldig mye vanskeligere.

Det er selvsagt lett for meg å si. Jeg er i gang med hund nummer to i freestyle, og jeg har begynt å tenke veldig taktisk. De øvelsene jeg nå trener inn med Ellie kan jeg fint delta i både klasse 2, og kanskje i klasse 3, og holde en høy vanskelighetsgrad. Det betyr at vi må jobbe litt lenger med å bli klare til start, men det er greit. Og jeg vil heller at flere skal tørre å hive seg utpå, enn at de skal trene til de blir blå i ansiktet, før de dukker opp i ringen! Men ha allikevel det jeg har skrevet i bakhodet. Enkelte blir kanskje litt skuffet når de ikke får førstepremien. Det eneste den sier, er at du ikke er klar for opprykk, enda, og det bør du kanskje være glad for. For som sagt, sjokket over å komme i klasse to kan fort ta motet fra noen, når kravene stiger og det ikke lenger gikk an å leke seg litt i ringen til musikken.

Jeg håper å se veldig mange flere i ringen til neste år! Freestylemiljøet her i Norge er lite og trivelig og du er også velkommen!

Her er et helt flott førstepremieprogram i klasse 1, som etter to starter har gitt opprykk til klasse 2...

onsdag 14. september 2011

Kennelhoste, del 2

I går kveld ble Iko syk. Hoster noe så grusomt, og brekker seg så det høres ut som om han skal vrenge alle innvollene sine stakkars. Jeg har faktisk knapt sovet i natt pga. det, så jeg er en smule trøtt akkurat nå! Jeg tror jeg får se det an til i morgen, og så eventuelt få noe hostestillene til han. Stakkars krøllhalene mine! Nå krysser jeg fingrene for at tredjemann styrer unna!

tirsdag 13. september 2011

Litt oppdatering

Hva har skjedd med oss i det siste? Det har liksom ikke vært helt tid og hendelser nok til å skrive så mye her i bloggen, men en liten oppdatering skal dere få.

For min egen del går det mye i freestyle og tanker rundt dømming. Jeg vet ikke om jeg har skrevet om det, men i oktober reiser jeg til Danmark for å være en av re dommere som skal dømme i EM. Siden Norge er et ganske ferskt land når det gjelder freestyle og dømming, så er det mye jeg må oppdatere meg på... Jeg har endelig kommet over panikken og redselen over hva jeg har sagt ja til, og har begynt å glede meg. Det skal bli veldig lærerikt, for ikke å glemme alle de nye menneskene jeg kommer til å treffe, fra hele Europa! Jeg får heldigvis trent meg litt før jeg drar, til helgen skal jeg dømme i Askim.

Jeg har også begynt å instruere en gruppe i Kongsberg Hundeklubb to ganger i måneden. De har fått en egen freestylegruppe, og jeg oppfordrer flere hundeklubber til å starte opp med det!

Når det gjelder hundene, så hoster Frekja fortsatt. Derfor er hele gjengen i karantene om dagen, da det kan smitte fra de friske hundene også. Ellie kjeder seg, tror hun gjerne skulle hatt et par hunder og leke med. Frekja og Iko gidder ikke, og hun oppfører seg temmelig marete når jeg lufter dem. Hun har så lyst til å kræsje en lapphund! Det får hun selvsagt ikke lov til, siden det ikke gikk så bra sist...

Frekja har fjernet stingene. Jeg endte opp med å ta dem selv, og det er så fantastisk å ha en så letthåndterlig hund. Med manglende redskaper, kun en vanlig pinsett og en frisørsaks, så fikk vi det til. det ene stinget var under haka, og hun lå på ryggen mens jeg pirket og fiklet. En flinkere pasient skal man lete lenge etter.

Frekja er jo forresten nå en pensjonist! Det blir ikke flere konkurranser på henne tror jeg. Jeg satser fullt ut på Ellie nå, og så kan Frekja kose seg med å trene for morro skyld. Jeg tror det er det beste for oss alle! Det var litt vemodig først, men det var mest fordi vi hadde endel kul musikk å lage program til, og som ingen får se. Vi hadde et par kule triks vi kunne vise frem, men som ingen får se... Men jeg har et nytt håp, og Ellie gir meg mye større håp om at vi har mye kult å vise fram til neste år. Vi jobber hardt begge to, Ellie skal lære seg masse nytt og jeg skal finne på en artig historie. Det går fort fremover, og jeg er spent på debuten vår. Den kommer først når vi er klare, jeg melder ikke på før jeg har alt i boks. Det jeg nå må passe meg for, er at jeg går for fort frem. Ellie tar ting fort, og da stiller hjernen min seg inn på den progresjonen. Problemet er bare det å skynde seg langsomt :) Jeg må finne balansegangen, slik at vi ikke stagnerer i en øvelse, men også slik at jeg ikke legger lista for høyt og forventer for mye.

Hva med Iko da? Joda, Iko er Iko. En sær gammel busemann med egne meninger og tullete innvendinger... Han er jo riktig så søt, men man kan jo ikke bli annet enn oppgitt, der han legger seg og sperrer veien. Skal Ellie forbi, blir han liggende å knurre til henne. Ellie blir frustrert og begynner å bjeffe.. Iko har også tatt seg litt friheter etter at Ellie kom i hus, så bjeffer Ellie en gang på en lyd ute, så setter Iko i gang og bjeffer masse... Men som sagt, han er jo søt da...

Her er et par bilder av Ellie fra en kveldstur i august.


mandag 5. september 2011

Kennelhoste...

Det er virkelig ike lett å være Frekja om dagen. Det ser nemlig ut til at hun har pådratt seg kennelhoste også nå da. Hun har hostet siden torsdag, er hes og holder seg for det meste i ro. Håper lillejenta mi snart blir frisk. For selv om hun er stille og rolig nå, uten noe bjeffing, så foretrekker jeg henne når hun er i god form og freser rundt i full fart...
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

Populære innlegg