onsdag 31. oktober 2012

Travle dager!

I det siste har det gått litt mer i ett enn jeg har likt. Ny jobb, landslagsturer, planlegging av ny landslagstur, Sverigetur og andre private saker. Jeg kjenner at det er på tide å bremse, men det blir det nok ingen muligheter for før etter jul. Derfor er det bare å henge på så godt det lar seg gjøre mens man forsøker å nyte turen.

Jeg har fått praksisplass i en bokhandel, og storkoser meg. Det er noe med den fisken i vannet og jeg vet at dette vil jeg fortsette med! Ellers har jeg vært en tur i Praha med landslaget. Jeg reiste nedover den 26. september og var borte i seks dager. noen fleipet med at jeg fikk finne meg en kjekk tsjekker, men jeg endte heller opp med å ta med meg en hel by i hjertet mitt i stedet. Ditt må jeg tilbake en gang! Årsaken til turen var Open European Championships, hvor jeg var lagleder. Mer om turen kan du lese her. I desember er det Nordisk Mesterskap i Stockholm som står for tur. Tidligere har vi reist med et par deltagere i freestyle, denne gangen er det lag i både freestyle og htm, så det skal bli en ny opplevelse.

For en og en halv uke siden var det konkurranse i Hyssna, midt mellom Götebrog og Borås, som sto for tur. Ble det en suksess? Neppe. Jeg var så dum og holdt på med Ellie for lange. Ikke ville hun drikke noe heller, og hun var tørst på startstreken. Så da jeg gikk inn i ringen, hadde jeg en sliten hund. Det var litt som å gå med en hund fyllt med sirup, alt gikk i slow motion. Vi fikk vår dårligste poengsum til nå, 20,70 poeng, men jeg fikk skryt av at jeg ikke ga opp og jobbet hardt selv om ting ikke gikk som planlagt. Ikke havnet vi sist heller, 6. plass av 10 stykker. På søndag var planen å senke skuldrene og bare gjøre noe i ringen. Jeg var SÅ klar da det var år tur. I det vi entrer ringen, så kjenner jeg t Ellie blir helt fjern igjen. Jeg mister henne totalt. Da jeg signaliserte at musikken kunne starte, skjønte jeg hvorfor! Ellie måtte bæsje! Så det var bare å løpe ut og dermed var vi disket... Min første disk noensinne! Så da sto jeg ute på plassen, i kort kjole og bare skuldre og barbeint, mens det regnet ned midt i oktober. Ikke fikk jeg med båndet til Ellie heller og siden ingen tenkte på å slenge det ut til oss, så fikk jeg hanket henne inn og fikk henne i bilen.

Så nå blir det en stund til noen ser oss i ringen igjen. planen er å trene frem til sommeren. Få på plass både htm og freestyleprogram, få henne til å trives i ringen, få en god avstandsbelønning slik at konkurranse får en verdi. Før det er på plass, så vil jeg nok kun finnes bak et dommerbord. Motivasjonen for å starte som det er nå, finnes ikke, og det er jo strengt tatt ikke noe vits. Denne helgen dømte jeg i tillegg klasse 3, så da slapp jeg å betale for starten min, men det koster penger! Treningsstevnet som landslaget arrangerer i desember får vi nok prøve oss på. Med bånd i ringen og godbiter. Kanskje jeg rett og slett skal satse på htm der! Det hadde jo vært litt artig. Resten av uka satser vi på mindre nedbør og mange turer.

Hvordan går det så med de andre hundene? Frekja ligger med beina rett til værs og snorker på sofaen. jeg har trent bittelitt med henne for moroskyld, og det er så uvant å trene med den lette lille frøkna når man er så vant til fysiske Ellie. Men hun er morsom å jobbe med, og nå har hun vært ekstra motivert siden det har vært lite trening en stund. Iko derimot begynner å bli veldig gammel. Han er nå 14 1/2 år. denne uken har han slitt en god del inne, han ser mer ut som en schäfer bak. Ikke at det hindrer han fra å hoppe opp på benken med framlabbene ca. 20 ganger om dagen, men det glatte gulvet er et problem for han. Så akkurat nå har jeg gitt han et par dager før jeg tar den endelige avgjørelsen. han har vært slik tidligere også, men kommet seg. Men, noe sier meg at det ikke skjer denne gangen. Det blir trist, men jeg er så forberedt. Ikke ser jeg lyst på vinteren heller, for jeg kommer til å begynne og jobbe mer etterhvert og han kan kun ligge i bilen når jeg er på jobb. Det har jeg ikke samvittighet. Her hjemme bare bjeffer han og finner på rampestreker. Dyrlegen konstaterte at han har fått grå stær. Det er ikke langt fremskredet, men jeg har hatt mistanke om at det har vært noe på gang. Iko tror nemlig alt jeg har i handa er godbiter, og dermed snapper han det. Han spiser også på de merkeligste ting... Han sover store deler av dagen nå, som oftest ved siden av meg. Vakre, unge gutten min. Det blir veldig tomt her, selv om liver blir ekstremt mye enklere!

Sånn, det var en kjapp oppsummering, bare for å si at livet går sin gang for store og små, to- og firbente...

Jo, og så var jeg i Haugesund og holdt kurs i september!
Ellie synes det er veldig fint med takluke, men akk, hun trenger mye mer
trening på å reise. Ble ikke mange timers søvn på meg!
Hele familien var med, vi delte hytte med
Inger Marie og hennes to- og firbente
familie, så her var det fullt!

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

Populære innlegg