torsdag 12. november 2015

Ny blogg!

Det er nå over 2 år siden denne bloggen har blitt oppdatert, og slik kommer det til å fortsette. På grunn av blant annet helse og gammel hund, er jeg for tiden ikke spesielt aktiv innen hundetrening. Ellie gikk bort påsken 2014, og jeg har nå kun Frekja på 15 år.

Men om du fortsatt er interessert i hva jeg driver med, kan du ta en titt innom min nye blogg!

mandag 17. juni 2013

Billedblogg: En dag i Moss

For et par uker siden padlet vi over fjorden til Moss, for å ta noen bilder for Hundesport. Den flinke fotografen var Vibeke Brath. Her er et lite utvalg.




MIN skatt...


Dalmatineren har overtaket...


Baklengs kryp, en øvelse Ellie har funnet på helt selv en kjedelig dag...

Ny øvelse på gang.

Sitte bamse kommer seg veldig om dagen

Frekja ville også vise frem gamle kunster

Rygge slalom er ingen sak







Ellie syntes det var urettferdig å vente!

Eh ... ja... Ganske overflødig med kommentar???

Det er dansehunden sin det...




Blir det oppdaget at jeg legger ut dette bildet, så blir jeg drept.
Men det er rett og slett priceless...

"Oi, vann!!! Sorry, jeg er ferdig med billedtaking!"

Heldigvis er det mange fine motiv i vannet også.




Frekja har sjelden potensiale for rare bilder,
men noen blinkskudd får man jo....

Selv om hun som regel bare kommer frem som søt



tirsdag 14. mai 2013

Mine savnede gutter.


Skal man leve et liv med dyr, blir det mange å savne etterhvert. Tårer felles fortsatt for gamle venner.

Tricko (7. juni 1985-august 1997)
Timon (7. mars 1997-? (omplassert 2001)
Cornelius (13. september 2002-27. desember 2005)
 
Iko (24. mars 1998-19.november 2012)
Savner dere alle, mine kjære gutter. Dere vil alltid være i mine hjerter og det er en alltid en tåre beredt for dere.

fredag 10. mai 2013

Usynlig grense ved døra...

Ellie har det jo innimellom litt travelt, og selv om hun har (for det meste) lært at hun ikke skal styrte ut døra og røske meg med seg, så vil jeg gjerne gå ennå lengre. Da var denne filmen en helt super måte å trene på det! Så nå skal vi trene usynlig grense over dørterskelen... Filmen er laget av Poter uten grenser.

onsdag 8. mai 2013

Pilateshunden Ellie

Da jeg var på dommerkonferanse i Danmark, ble det holdt et foredrag veterinær og kiropraktor Charlotte Frigast. Der snakket hun blant annet om å bygge ryggmuskler. Et av de var at hunden skal bokstavelig talt skal gå på tur (noe som jo er en lettere utfordring med en dalmatiner). Et annet tips var dette:



Dette er så mye mer morsomt enn å bare gå tur synes Ellie! Utfordringen er jo (som vanlig) det å unngå at hun bare hopper over ballen selvsagt... Men den hoppingen har gitt meg en god idé til freestyleprogrammet vårt!

tirsdag 7. mai 2013

Starte eller ikke starte - det er spørsmålet...

Det er ikke alltid lett for et konkurransehjerte å sitte og se at en påmeldingsfrist farer forbi deg, uten å gjøre noe med den. Det er ikke alltid lett å forklare omgivelsene hvorfor man velger å la være og konkurrere. Hunden min er flink hun, kan mye og har vist at hun kan jobbe. Det som er problemet, er at hun ikke takler å prestere i ringen, når det er konkurranse. Ingen godbiter, litt nerver, og vips så fungerer det ikke. Stresset hennes stiger, hun blir ukonsentrert og gjør ting hun ikke normalt gjør. Når ting blir vanskelig, så blir hun alltid hos meg. I konkurranseringen forsøker hun hele tiden å stikke ut! Det sier vel en hel del?

Det er veldig lett å stille i freestyle. Miljøet er også veldig flink til å oppmuntre til det. Et par triks, litt musikk og et kostyme, og vips så er man i klasse 1. Deretter følger det mange blåsløyfer og kanskje en gul en. Etterhvert blir man litt frustrert, skulle det ikke være lett å starte i klasse 1? For det er jo ikke så mange krav, er det? Svaret er neida, det er ikke mange krav. Men allikevel må disse kravene fungere sammen i en helhet.

I agility så trener man lenge før man starter. Man vil være sikker på at hunden søker seg mot hindrene og klarer dem alle sammen. Det er liksom ikke noe særlig poeng å stille med en hund som ikke kan gå slalom eller takler vippa (selv om noen nok gjør det også selvsagt, med ganske opplagte resultater). I lydighet trener man gjerne i lang tid i hundeklubben og går gjerne flere kurs. I freestyle så er det få og små miljøer. Vi trenger rekrutteringen og oppfordrer så mange som mulig til å stille i konkurranse. Bare prøv, kom igjen! Da jeg var på dommerseminar i Danmark for noen helger siden, ble det snakk om hunder som ikke trivdes i ringen og hvordan vi skulle håndtere dette som dommere. I en forbindelse slår tanken meg, hvor mange av de hundene som presterer langt under det de normalt klarer på treningen, viser at her liker vi oss ikke og er ikke klare for dette?Det er jo faktisk en hel del, inkludert min egen hund.

Som dommer bør jeg være et forbilde. Å skulle drasse en hund inn i ringen som ikke takler det, har lite for seg. Det blir negativt for Ellie (hun lærer at dette ikke er gøy), det blir negativt for meg (jeg er et konkurransemenneske som liker å gjøre det bra, og det er ikke gøy og se at hunden ikke har det gøy) og det viser et dårlig bilde utad. Ellie logrer og gjør ablegøyer, men om man ser litt dypere så ligger det mer bak fasaden. Ablegøyene er som regel bare stress nemlig...



Hvis en ser på filmen, så ser det ut som en glad hund som mister litt fokus etterhvert. Hun kommer logrende inn og er faktisk ganske så avslappet og fornøyd. Men så skjer det noe.

Hun ligger avslappet og aner fred og ingen fare...
Foto: Eva Byrkjeland
Plutselig kommer musikken på, veldig høyt. En ser ikke øynene så veldig,
men munnviken strammes og ørene legges skikkelig bakover.
Dette bildet viser VELDIG tydelig en hund som ikke trives spesielt
godt i situasjonen... En dalmatiner får ikke ørene lenger bakover,
øynene taler sitt meget tydelige språk og munnen er snurpet sammen.
Hun er over det verste sjokket, men ikke avslappet (hørte ikke på
kommandoene).





Etter denne hendelsen hadde jeg henne ikke virkelig med meg (hjalp ikke at jeg nesten måtte skrike kommandoene for å bli hørt). I det hun mister konsentrasjonen, ser man at hun trekker ørene bakover og senker hodet. En ser at jeg har ikke en hund som synlig mistrives, slik at kanskje alle ser det, men det er der. Hun er treg i alt hun gjør og snuser endel (snurrene er kjemperaske og det skulle være en god del av dem, men den ene snurren ble så treg at det ikke ble tid til mer). Dette var debuten vår, det ble ikke noe bedre utover året. Heller verre. Ellie lærte noe av dette. Hun lærte seg at det lønner seg ikke å være i konkurranseringen.

Målet mitt i år, er å få Ellie til å kose seg i ringen. Det skal være gøy og gå inn der, det skal vente noe skikkelig bra etterpå! Freestyle skal være det kuleste som finnes, når hun gjør alle triksene hun elsker sammen med meg. Vi skal fange publikum og vise at dette er morsomt! Så fram mot høsten fokuserer vi hardt på konkurransetrening. Vi stiller i åpen klasse overalt hvor det er mulig for oss, vi satser veldig på konkurranserettet trening og miljøtrening. Jeg merker at Ellie er ganske berørt av sine omgivelser. Skal vi nå langt, må vi jobbe mye med det. Kanskje det er for sent, men den som gir seg har tapt. Det viktigste er at vi har det gøy, så får alt annet bli en bonus...

mandag 6. mai 2013

Super trening i solen!

Fellestreninger har det vært sparsomt med denne kalde og glatte vinteren, og med en meget treg vår var det endelig først denne søndagem duket for årets første trening! Vi hadde valgt en super dag, med deilig sol og flott selskap. Ellie var veldig flink. Vi trente lite effektiv freestyle må jeg innrømme. Men bare det å være et sted hvor det skjer en masse ting, skatere, forbipasserende med og uten hunder, hunder tett på, og mammaer som finner på å gå noen metere vekk fra stakkars hunden sin! Livet kan være hardt, men Ellie har vært fantastisk flink. Fremskrittene vi har fått i det siste er kjempestore. Da vi skulle gå, la Ellie seg bare ned sammen med Frekja og slappet av. Etterpå dro jeg til mamma for å spise. Også der klarte Ellie å roe seg ned store deler av tiden (litt mas ble det, men stor forbedring).

Mot slutten hos mamma begynte det litt å bikke over for mye, men det kan se ut til at vi har klart å holde stresset sånn nogenlunde på et akseptabelt nivå. Det har vært få overslagshandlinger og frustrasjon. Det ser jeg på som et meget stort fremskritt, så nå håper jeg at det fortsetter i samme bane. Her er noen bilder fra helgen, som Anniken Jensen har tatt (bildene av Frekja er det jeg som har tatt).

Hmmmm.... Hva var det jeg skulle igjen...
Aha! Jeg skulle lukke igjen lokket ja!


Ah, slappe av i solen...

Dalmatinerkos!

Sosialt og deilig i solveggen. Vår kan være nydelig
når den forstår at den skal gi oss en så deilig dag!
Frekja fant tonen med Bonso, og gjorde sitt beste for å
få han med seg i lek.
Tilslutt klarte hun det!

Men, tilslutt ble han litt voldsom, så da var det nok...


Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

Populære innlegg