mandag 10. oktober 2011

Ny matskål til Frekja!

Jeg har lenge slitt med at Frekja rett og slett innhalerer maten sin. Verst har det selvsagt vært når hun har spist tørrfor, Norwegian Polar brakk hun seg av, og Vom & Hundemat som hun får nå må jeg passe på å kutte godtopp. Jeg hadde sett denne matskålen på nettet, men ikke fått bestilt den. Så plutselig fant jeg den i dyrebutikken rett ved meg. Hadde jeg råd akkurat da? Neida, men ha den måtte jeg!

Skålen er konstruert slik at hunden virkelig må jobbe
litt for å få ut maten.
 Jeg har laget en liten før og etter-film av spisingen. Det er kanskje ikke allverdens med spenning å se på en hund spiser, men jeg lover dere litt sinna hund midt i! Iko syntes det var en dårlig idé at jeg fjernet han fra Frekjas mat. Men slapp av, ingen ble skadet under innspillningen! Det er bare litt ekstra lydeffekt. Litt sånn action i hverdagen vet dere...


Forberedelser til Nordisk

Tiden flyr så altfor fort, og selv om det er litt tid igjen før NoM i kreativ lydighet braker løs på Dogs4All 26-27. november 2011, så vet jeg av at erfaring at de dagene har en tendens til å suse forbi i ekspressfart! Og det er mye som skal jobbes med. Programmet skal endres litt og memoreres. To nye øvelser er under trening og skal fungere før start. En ny begynnelse skal jeg lage, og ikke minst, jeg må jobbe masse med kontakt, motivasjon og utholdenhet... Glemte jeg å nevne at dagene mine er travle ellers også?

Ja, ja, det blir som det blir. Min aller største utfordring er egentlig å bestemme for hva jeg skal kalle posisjonen hvor hun skal gå bak meg! Bak har jeg allerede som en annen kommando. Behind, kanskje? Eller... For håpe dette blir vår største utfordring på veien. Jeg og min ubesluttsomhet vandrer til tider hånd i hånd når vi ikke er under press nemlig... Er det noen som har et forslag, kanskje?

I dag skal jeg trene mye på presisjon. Planen er å gå ut flere ganger. Siste halvdel av uken må jeg fokusere på å få programmet til å fungere sånn nogenlunde, siden det er landslagssamling til helgen. Bare jeg kan klare å holde fokus på moro og ikke prestasjon, så kan det gå bra. Blir det et press, merker Frekja det med en gang og kobler ut. Så strategier må finnes for mange ting. Tror jeg får sette meg ned i kveld, med pen og papir og få ting klart for meg!

Dette skal bli spennende dere!

søndag 9. oktober 2011

Når hunden blir gammel

Dagene her er ikke enkle. Etter at Iko ble bra av kennelhosten har han vært paddesur mot Ellie. Han er nok sliten, han fikk en hard tørn med til tider ekstrem hoste hele natten. Og etter det har han problemer med Ellie. Det er forsåvidt ikke rart, da hun ikke akkurat er hensynsfull. Står Iko i veien når hun skal forbi, løper hun ham ned. Og Iko, han står i veien ... alltid. Så sånn går no dagan: Ellie dulter og virrer på Iko, Iko står og sperrer veien mens han er en skikkelig busemann som bare knurrer og knurrer. Så da er det bare å skille de to. Men Iko kan fortsatt stille seg opp  ved grinda og knurre til Ellie, i en meget gretten tone...

Og Ellie, hun bjeffer fordi hun er sperret ute/inne etc. Midt oppe i det hele sitter jeg med kraftig forkjølelse og feber, og lurer på hvor jeg kan skaffe en dose tålmodighet. Jeg tror nemlig feberen har dampet siste rest avgårde. For hva kan man gjøre? Holde de unna hverandre så langt det lar seg gjøre? Det går ikke alltid vi snakker 60 kvadrat, tre hunder og to mennesker.. Sørge for at gamlefar ikke blir løpt ned, greit, men det hadde vært deilig å forklart han at han bør gjøre som Frekja og faktisk skygge banen! Puh... Ferie? Nei, det har jeg ikke hørt om...

Nå tror jeg at jeg skal be Iko og Ellie følge Frekjas eksempel og få seg litt søvn, så kanskje jeg også får meg noen timer på øyet. Matmor blir nemlig så mye mer medgjørlig av det! Ellie har også fått løpetid, jeg håper det går stille og fredelig for seg! Men, beste løsningen er nok for meg å bli frisk. Da blir alt små bagateller igjen og hundene mine blir igjen verdens søteste nurk og ikke terrorister ute etter å gjøre meg sprø...

God natt og god bedring til meg selv!

Jeg er til tider meg glad for at Iko er en
meget vakker kar... (vinteren 2009)
Eh... Er det rart at Iko blir litt
oppgitt??? Ha ha ha
Det er bare å skygge banen!
Så har man slike bedaglige snorkfrøkner...

Jeg har faktisk flest sovebilder av Frekja i alle mulige sovestillinger!
Dette er mange år siden... Frekja kan ikke være mer enn 2 år!
Ja, ja.... Her ble det plutselig litt mimring! Jeg ser av overskriften at jeg skulle skrive om når hunden ble gammel, men sporet litt av og kan ikke helt huske hvor jeg skulle med den tankerekken... Tror jeg skal ta det som et hint om at sengen kaller...

fredag 7. oktober 2011

Fortsettelse i serien: Anja sier ja til...

Denne høstferien sto i egoismens tegn hadde jeg tenkt. Fokusere på meg og mitt, komme ajour, spare opp litt energi, og gjøre det jeg ville. Så ringer telefonen: " Anja, jeg står nå på torvet og det er en mann som vil gi bort åtte valper og moren deres. Kan vi redde dem?" "JA!" svarte jeg, heiv meg i bilen og kjørte til Tønsberg.

Resultat:

Dette var på tirsdag. Etter det har det vært nærmere hundre telefonsamtaler, forvirrede tanker og lite tid for egoisme. Forkjølelse? Sengeliggende? Men det har jeg da ikke tid til!

Valper og mor er hos min venninne, Ingveig Nodland, hun som da ringte meg. Jeg er ganske imponert over henne. Fra å skulle en tur på biblioteket og så komme hjem med ni hunder, det er et stort steg! Spesielt når man ikke har erfaring med hund i det hele tatt. Jeg husker jo hvor slitsomt det var å ha valper selv, og den gangen var det planlagt, og vi var forberedt. Det er mange tanker som farer gjennom hodet ditt i en slik situasjon, hva trenger vi, hva må vi gjøre osv. Jeg har sittet MYE i telefonen de siste dager. Alt fra å snakke med interesserte valpekjøpere, til å ringe bekjente oppdrettere, snakke med veterinærer og andre som kan komme med råd. Det har også vært snille mennesker som har sendt litt penger, valpefor og litt utstyr. Vi takker så meget for alle bidrag! Det hjelper sårt.

Nå har alle valpene, med unntak av en (og den er det flere som skal se på), fått kjøpere. Vi har en venteliste, og det er jo alltids en mulighet til å ombestemme seg! Jeg kjenner jeg faktisk blir glad når folk ombestemmer seg. Det betyr nemlig at de har gjort en seriøs overveielse og funnet ut at de ikke ønsker en hund, FØR faktisk valpen har kommet i hus! For selv om valpene ikke har hatt den beste starten, og folk ønsker å hjelpe disse søte nøstene, så er det meget viktig at de har vurdert hva det vil si å ha en hund, og ikke minst en valp, med alle de utfordringene som det vil kunne medføre... For meg som har hatt endel hunder: Jeg orker ikke en valp akkurat nå! Det krever masse tid og trening og tålmodighet, og trening og tid og tålmodighet, frustrasjon, tålmodighet, og.... Ja, du skjønner tegninga?


Foto: Tønsbergs Blad
Denne lille frøkna fikk et nytt hjem, en fremtid bestemt over hennes hode
mens hun sov så søtt og drømte om alle moroa en valp kan ha.
I dag blir det en travel dag. Flere som skal se på valp, fôr som skal hentes, egne hunder som MÅ trenes, markkur som skal kjøpes. Og så tror jeg at jeg må en tur i butikken. I går var det nemlig to lodotter som fant det for godt å ha litt selvbetjening i kjøleskapet. 1,5 kg. vom & hundemat, pluss meget annet annet ble spist... Et glass med sylteagurk var helt utover gulvet, og alt annet stinket av eddik. Det var kanskje ikke så helt pene ord som ble sagt akkurat der og da? Tror ikke de skal gjentas her i bloggen...

Her kan du lese artikkelen fra Tønsbergs Blad.
Og her er det flere bilder av småttisene. Utrolig skjønne! Jeg er glad jeg er en anelse immun, og at jeg har et par hunder som har sagt nei til flere. Tipsa, Tika, vil bli en flott hund for de som ønsker en tur eller treningskamerat!
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

Populære innlegg