onsdag 20. februar 2013

En oppdatering

Standardfrase: Nå er det lenge siden jeg har blogget... Årsak: Jeg har ikke vært inspirert. Helt enkelt og ærlig. Jeg har vært lei hundetrening og har hatt en hel del andre ting i fokus den siste tiden. Så hvordan står det til i stua? Jo takk, det går bare bra.

Tiden etter Iko har gått veldig greit. Jeg savner han, men det var også en liten lettelse. Det siste året var alt så tilrettelagt for han, jeg kunne ikke gjøre noe uten at han var med i bilen. Han fungerte ikke å ta med på besøk heller. Best hadde vi det alle her hjemme, men det går jo ikke i lengden! Med Ellie fungerte det heller ikke kombinert med Iko. Han takler henne ikke på noen måte, så de måtte holdes avskilt da han fysisk ikke tålte å bli løpt ned. Sa han i fra, ble Ellie sint og knøvlet han. Ikke hørte han når hun sa ifra til han heller. Det er mange gode minner og morsomme historier. Han fikk en meget verdig avslutning, sovnet midt i et godbitsøk. Nå ligger han gravlagt hos min søster, og vi skal pynte grava hans når snøen forsvinner.

Frekja derimot har blitt frekkheten selv etter at Iko forsvant! Hun kunne være en liten småtyv, men nå kan jeg plutselig finne henne stående midt oppe på stuebordet. Innkalling har hun vært veldig god på, men plutselig fant hun ut at hun kom når det passet henne. Noen som endelig har oppdatert seg på rasestandarden? Eller som tenker at nå var det hennes tur? Aldri har hun villet sove sammen med meg eller ligge på fanget. Nå kan hun finne på å plante seg midt opp på brystkassen min om natten for å sove der... Ligge på fanget er jo bare kos, noe jeg også synes er veldig koselig!

Ellie er som Ellie. Vill og gal. Vi har jobbet endel med kontakt og vent. Hun har veldig god kontakt egentlig, men nå er det hjernevasking på planen, rett og slett fordi det er så lett å bli distrahert og så ta kontakt igjen. blir mye kaos ut av slikt... Hun får heller ikke lov til å ta seg til rette på noen måte. Brøyte seg frem, dra meg avgårde eller ta en avstikker fordi hun vil, er herved totalt forbudt. Hun må vente på at hun får beskjed om at det var greit. Nå ser jeg f.eks. om hun skal på do. Da må hun vente et par sekunder med kontakt før hun får beskjed om å gå på do. Det for å slippe at hun bare skjærer avgårde der det passer henne (og kanskje ikke passer andre/kan være farlig). Det ser ut til at fungerer, nesten....

For noen dager siden hadde jeg en superstresset dag. Hundene hadde tisset før jeg måtte løpe videre (jeg var bare såvidt innom for å hente noe/lufte hundene). I det vi skal gå inn, rygger Ellie ut av halsbåndet. Det er en evighet siden sist! Jeg blir litt oppgitt, for erfaringsmessig kan det ta en evighet før jeg får tak i henne om hun er i rett humør. Hun løp opp i skogen, gjorde fra seg, løp ned til meg og stakk hodet inn i halsbåndet igjen - klar for å bli med inn igjen... Hun skulle på do, sånn var det med den saken!

Planene for våren er litt uklare. Målet vårt er å trene mot htm-debut i Moss 9. mai, men om vi er klare for det er jeg veldig usikker på. Det spørs om det blir noe særlig konkurranser på oss, for enten kan jeg ikke dra eller så skal jeg dømme. Noe sier meg at dette ikke blir det store konkurranseåret for oss, men det er helt greit. Vi går i ringen når vi er klare for det. Om det så blir i 2014, er det greit. Om det ikke blir noe i det hele tatt, så er det også greit. Vi får se hvordan det går fremover! Først må vi få opp fokuset, arbeidsvilja i konkurranseringen og få litt mer kontroll på kenguruen!

Jeg hadde egentlig tenkt å legge ut noen bilder, men kom på at mesteparten fortsatt lå på kameraet! Så ble bare to. Først verdens fineste lille julegave! Det var Frekjas faste soveplass i jula. Det andre er fra Bø i januar. Hvorfor spise mat på en normal måte, når man kan gjøre det på en unormal måte???



Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

Populære innlegg