Litt oppdatering

Hva har skjedd med oss i det siste? Det har liksom ikke vært helt tid og hendelser nok til å skrive så mye her i bloggen, men en liten oppdatering skal dere få.

For min egen del går det mye i freestyle og tanker rundt dømming. Jeg vet ikke om jeg har skrevet om det, men i oktober reiser jeg til Danmark for å være en av re dommere som skal dømme i EM. Siden Norge er et ganske ferskt land når det gjelder freestyle og dømming, så er det mye jeg må oppdatere meg på... Jeg har endelig kommet over panikken og redselen over hva jeg har sagt ja til, og har begynt å glede meg. Det skal bli veldig lærerikt, for ikke å glemme alle de nye menneskene jeg kommer til å treffe, fra hele Europa! Jeg får heldigvis trent meg litt før jeg drar, til helgen skal jeg dømme i Askim.

Jeg har også begynt å instruere en gruppe i Kongsberg Hundeklubb to ganger i måneden. De har fått en egen freestylegruppe, og jeg oppfordrer flere hundeklubber til å starte opp med det!

Når det gjelder hundene, så hoster Frekja fortsatt. Derfor er hele gjengen i karantene om dagen, da det kan smitte fra de friske hundene også. Ellie kjeder seg, tror hun gjerne skulle hatt et par hunder og leke med. Frekja og Iko gidder ikke, og hun oppfører seg temmelig marete når jeg lufter dem. Hun har så lyst til å kræsje en lapphund! Det får hun selvsagt ikke lov til, siden det ikke gikk så bra sist...

Frekja har fjernet stingene. Jeg endte opp med å ta dem selv, og det er så fantastisk å ha en så letthåndterlig hund. Med manglende redskaper, kun en vanlig pinsett og en frisørsaks, så fikk vi det til. det ene stinget var under haka, og hun lå på ryggen mens jeg pirket og fiklet. En flinkere pasient skal man lete lenge etter.

Frekja er jo forresten nå en pensjonist! Det blir ikke flere konkurranser på henne tror jeg. Jeg satser fullt ut på Ellie nå, og så kan Frekja kose seg med å trene for morro skyld. Jeg tror det er det beste for oss alle! Det var litt vemodig først, men det var mest fordi vi hadde endel kul musikk å lage program til, og som ingen får se. Vi hadde et par kule triks vi kunne vise frem, men som ingen får se... Men jeg har et nytt håp, og Ellie gir meg mye større håp om at vi har mye kult å vise fram til neste år. Vi jobber hardt begge to, Ellie skal lære seg masse nytt og jeg skal finne på en artig historie. Det går fort fremover, og jeg er spent på debuten vår. Den kommer først når vi er klare, jeg melder ikke på før jeg har alt i boks. Det jeg nå må passe meg for, er at jeg går for fort frem. Ellie tar ting fort, og da stiller hjernen min seg inn på den progresjonen. Problemet er bare det å skynde seg langsomt :) Jeg må finne balansegangen, slik at vi ikke stagnerer i en øvelse, men også slik at jeg ikke legger lista for høyt og forventer for mye.

Hva med Iko da? Joda, Iko er Iko. En sær gammel busemann med egne meninger og tullete innvendinger... Han er jo riktig så søt, men man kan jo ikke bli annet enn oppgitt, der han legger seg og sperrer veien. Skal Ellie forbi, blir han liggende å knurre til henne. Ellie blir frustrert og begynner å bjeffe.. Iko har også tatt seg litt friheter etter at Ellie kom i hus, så bjeffer Ellie en gang på en lyd ute, så setter Iko i gang og bjeffer masse... Men som sagt, han er jo søt da...

Her er et par bilder av Ellie fra en kveldstur i august.