En litt anderledes konkurranse enn hva jeg er vant til

I dag har jeg debutert i dressur med min søsters dølahest, Oskar. Oskar har startet et par ganger, men ikke jeg. Dette var en ganske anderledes opplevelse, enn når jeg har konkurrert med hundene, spesielt da kreativ lydighet. Her hadde jeg et fast program jeg skulle kunne og det er mye enklere å kontrollere en hest man sitter oppå, enn en hund som mister fokus. Da har man liksom ikke noe man kan stille opp med, annet enn å stå litt fjollete og lokke, eller å bli ergerlig og heve stemmen... Sånn etterpå, tenker jeg at jeg har lært litt om meg selv og hvordan jeg skal holde fokus på det jeg skal gjøre og være mentalt innstilt på hva vi skal gjøre.

Jeg fikk spørsmålet om jeg ville stille for ca. en uke siden. "Ja", sa jeg. Jeg har for det meste ridd Oskar på tur, og kun tre ganger ridd på time med han. Siden jeg er inne i en impulsiv stim og sier ja til ting jeg ikke alltid er så sikker på at er så lurt (det kommer mer om det meget snart), så måtte jeg jo bare fortsette med det. På onsdag var jeg en tur til Svarstad for å prøve Oskar på banen, men aler først måtte jeg pugge banen. Det tok ikke lang tid før den satt sånn nogenlunde...

Hvordan gikk det? Noe gikk bra, annet gikk langt fra bra. Galoppen gjorde ikke ting bedre. For det første ville han ikke fatte galopp, og det ble byks og full fart. Etterpå var Oskar veldig stresset... For å gjøre en historie kort: Ting så ikke så bra ut, og målene var lave. Klare å ri ut i hjørnene, huske programmet, og roe såpass etter galoppen at vi klarte slutten.

Her kan dere se resultatet:

Hva synes jeg? Jeg er veldig fornøyd! Jeg fikk kritikk for at han hadde for lite energi, og det ser jeg helt tydelig. Det er bare det at det kjennes ikke slik ut når man sitter oppå! Og hadde jeg gitt på mer framover, hadde det blitt vanskelig å kontrollere. Så at Oskar holdt det tempoet han gjorde, var helt greit for meg. Så fikk det heller trekke ned. Det ble mye vingling, han var ganske stri og hørte ikke så veldig godt på meg, trakk mye ut til de andre hestene gjorde han også. Derfor blir det litt snirklete. Galoppen gikk det så som så med. Litt hopp og sprett, og dumme meg klarte ikke å fokusere på om han tok rett galopp! Jeg var mer enn nok opptatt med å holde han i gang, og dette var den sterke siden hans, så jeg tenkte nok ikke for hardt på om han hadde fattet riktig. Ja ja, sånn kan det gå. 

Det som irriterer meg mest, er den potetsekken som satt oppå. Det humper og skumper, jeg klarte ikke å synke ned i salen med hele tyngden min, det er ben og armer i alle retninger, synes jeg det ser ut som. Så det må bli neste fokuset mitt! Jada, litt overdriver jeg nå, men for meg er en god og pen sits viktig, og det er ikke behagelig for hesten med urolige hender. Mest sannsynlig vek dette unna fordi jeg konsentrerte meg så innmari på å gjøre programmet mest mulig riktig og forsøke å få hesten til å gå slik jeg ville (noe som var en særdeles krevende utfordring. 

Heldigvis hadde jeg med meg en ivrig liten hestepasser... 

Min søster, Heidi, og hennes andre døl Balder, tok 3. plass i
samme klasse. De deltok også i LB. Plassering vet vi ikke helt,
enda...