Landslaget i kreativ lydighet

Den siste tiden har mye av min tid blitt brukt til å organisere ting rundt det norske landslaget. Praktiske og upraktiske ting må på plass før alle skal møtes på vår første trening kommende helg og før det norske laget på tre deltagere + meg som lagleder farter ned til VM i Østerrike. Vi reiser 15. mai og er ikke tilbake før 22. Det skal bli en spennende tur!

Ta gjerne en tur innom landslagsbloggen vår! Det har blitt en god jobb med å få sponsorer (vi trenger flere på vår reise til Salzburg).

Utover det trenes egne hunder, da spesielt Ellie. Det har gått litt trått en stund, da hun plutselig begynte å stikke av hvis hun ville et eller annet (gå på do, sjekke noe i skogen, hente godbiter osv.) Heldigvis løsner det, jeg er veldig nøye på at hun ikke får muligheten. Men, selv med bånd på, må jeg være 100% med, for selv alle de små avstikkerne hun finner på fordi hun bare MÅ et eller annet gjør at hun selvbelønner seg selv. Hun røsker nemlig kjempehardt til hvis hun får for seg at det er noe rett der borte hun vil. det ser ut til å gå fremover, så jeg tør snart være optimist.

Jeg har også nå fått muligheten til å gå lengre turer. Iko orker ikke å gå så langt, men han elsker å sove i bilen, så da får han lov til det. I dag tok det to timer før han valgte å bli med inn etter at vi hadde vært ute å gått tur. Det ser ut til å være et kompromiss som vi alle kan leve med. jeg rygger bare bilen inn  carporten og setter full opp alle vinduene. Da blir det en helt nydelig temperatur i bilen (de aller varmeste dagene orker ingen av oss å gå lange turer allikevel). Så for øyeblikket fungerer det ganske greit med Iko synes jeg. Han er vill og gal, løper rundt som en unghund, 14 år gammel. Rampestrekene har han heller ikke lagt på hylle, og det er rart hvordan jeg begynner å sette pris på alt han finner på.