I serien: Anja sier ja til de merkeligste ting...

Jeg nevnte vel såvidt det var at jeg i det siste har sagt ja til endel ting, og et par av disse tingene gjør vel at man kan stille et par spørsmål rundt mitt sunne vett... Det ser nemlig ut til at min gamle impulsivitet har kommet tilbake, etter å ha vært fraværende noen år. Det gjør jo forsåvidt ngenting, jeg har savnet den litt. Men har jeg nå rotet meg opp i ting som gjør at jeg tråkker vann som er litt vel dypt? Tja, time will show og alt det der...

Jeg har faktisk ikke skrevet om det her på bloggen, selv om det har vært kjent lenge. Men om 4 uker skal jeg til Danmark. Det er det vel ikke noe spesielt med sier du? Neida, Danmarksturer er det ikke noe unikt med, men når jeg er der nede skal jeg dømme i Open European Championships i HTM og FS! Ikke mer eller mindre. Skummelt, spennende, skremmende, once in a lifetime (maybe), lærerikt, vanvittig og gøy. Jeg forbereder meg nesten daglig, for dette er klasse 3 nivå, og det er ikke så ofte vi har hatt muligheten her i Norge til å dømme det! Jeg lover å gjøre mitt aller beste, og så håper jeg at det blir bra nok.

http://oec2011.wordpress.com/

Den andre utfordringen jeg har sagt ja til, er å delta i Nordisk Mesterskap i Heelwork to Music på Dogs4All på Lillestrøm 26-27/11-2011 med Frekja! Som en skikkelig strek for karrieren! Så Frekja har dermed klart å bli en landslagshund på sine gamle dager! Hardtreningen er i gang, vi trener inn et par øvelser til og erstatter et par gamle, sånn at vanskelighetsgraden blir noe høyere, og så kan vi forhåpentligvis strekke programmet bittelitt, slik at det blir noe lenger. Heldigvis er HTM-programmet vårt enkelt å endre på, så om vi ikke kommer i mål, med endringen, kjører vi originalen istedet.

Frekja er heldigvis blitt sitt gamle jeg, hvis ikke mer. Hun har akkurat lekt som en gal med Tiril på kjøkkenet, og Tiril var så stolt, for det har aldri Frekja gjort noensinne! Hun er så glad og vill om dagen, og det må jeg bare dra nytte av når vi trener. Planen nå er å kjøre høy forsterkningsfrekvens og få på plass alle øvelsene de neste to ukene, så jobbe med overganger, deretter blir det fokus på utholdenhet og forstyrrelser. Heldigvis har Frekja, som tidligere agilityhund, erfaring med å jobbe i innemiljø, så jeg krysser fingre og tær, og kanskje mer om det er mulig, at hun ikke blir preget av alt rundt. Jeg har heller ingen forventninger, og kan derfor holde nervene i sjakk. Ikke kan jeg vinne og ikke kan jeg få opprykksnapp. Dermed blir det en spennende opplevelse og en oppvisning for oss. Foreløpig gleder jeg meg, spør oss heller litt nærmere, om hvordan det står til med nervesammenbrudd og slikt. Men jeg skal gjøre mitt aller beste og holde en positiv og avslappet innstilling til det hele. Jeg er med for å ære Frekja og se på det som en erfaring. Hunden til Inger Marie, en av våre treningskompiser, og moren til Ellie, skal også være med på freestylelaget.

Hvordan skal jeg toppe disse utfordringene, siden jeg driver med slike syvmålssteg?