Mine savnede gutter.

Skal man leve et liv med dyr, blir det mange å savne etterhvert. Tårer felles fortsatt for gamle venner.

Tricko (7. juni 1985-august 1997)

Timon (7. mars 1997-? (omplassert 2001)

Cornelius (13. september 2002-27. desember 2005)

 

Iko (24. mars 1998-19.november 2012)

Savner dere alle, mine kjære gutter. Dere vil alltid være i mine hjerter og det er en alltid en tåre beredt for dere.

En oppdatering

Standardfrase: Nå er det lenge siden jeg har blogget... Årsak: Jeg har ikke vært inspirert. Helt enkelt og ærlig. Jeg har vært lei hundetrening og har hatt en hel del andre ting i fokus den siste tiden. Så hvordan står det til i stua? Jo takk, det går bare bra.

Tiden etter Iko har gått veldig greit. Jeg savner han, men det var også en liten lettelse. Det siste året var alt så tilrettelagt for han, jeg kunne ikke gjøre noe uten at han var med i bilen. Han fungerte ikke å ta med på besøk heller. Best hadde vi det alle her hjemme, men det går jo ikke i lengden! Med Ellie fungerte det heller ikke kombinert med Iko. Han takler henne ikke på noen måte, så de måtte holdes avskilt da han fysisk ikke tålte å bli løpt ned. Sa han i fra, ble Ellie sint og knøvlet han. Ikke hørte han når hun sa ifra til han heller. Det er mange gode minner og morsomme historier. Han fikk en meget verdig avslutning, sovnet midt i et godbitsøk. Nå ligger han gravlagt hos min søster, og vi skal pynte grava hans når snøen forsvinner.

Frekja derimot har blitt frekkheten selv etter at Iko forsvant! Hun kunne være en liten småtyv, men nå kan jeg plutselig finne henne stående midt oppe på stuebordet. Innkalling har hun vært veldig god på, men plutselig fant hun ut at hun kom når det passet henne. Noen som endelig har oppdatert seg på rasestandarden? Eller som tenker at nå var det hennes tur? Aldri har hun villet sove sammen med meg eller ligge på fanget. Nå kan hun finne på å plante seg midt opp på brystkassen min om natten for å sove der... Ligge på fanget er jo bare kos, noe jeg også synes er veldig koselig!

Ellie er som Ellie. Vill og gal. Vi har jobbet endel med kontakt og vent. Hun har veldig god kontakt egentlig, men nå er det hjernevasking på planen, rett og slett fordi det er så lett å bli distrahert og så ta kontakt igjen. blir mye kaos ut av slikt... Hun får heller ikke lov til å ta seg til rette på noen måte. Brøyte seg frem, dra meg avgårde eller ta en avstikker fordi hun vil, er herved totalt forbudt. Hun må vente på at hun får beskjed om at det var greit. Nå ser jeg f.eks. om hun skal på do. Da må hun vente et par sekunder med kontakt før hun får beskjed om å gå på do. Det for å slippe at hun bare skjærer avgårde der det passer henne (og kanskje ikke passer andre/kan være farlig). Det ser ut til at fungerer, nesten....

For noen dager siden hadde jeg en superstresset dag. Hundene hadde tisset før jeg måtte løpe videre (jeg var bare såvidt innom for å hente noe/lufte hundene). I det vi skal gå inn, rygger Ellie ut av halsbåndet. Det er en evighet siden sist! Jeg blir litt oppgitt, for erfaringsmessig kan det ta en evighet før jeg får tak i henne om hun er i rett humør. Hun løp opp i skogen, gjorde fra seg, løp ned til meg og stakk hodet inn i halsbåndet igjen - klar for å bli med inn igjen... Hun skulle på do, sånn var det med den saken!

Planene for våren er litt uklare. Målet vårt er å trene mot htm-debut i Moss 9. mai, men om vi er klare for det er jeg veldig usikker på. Det spørs om det blir noe særlig konkurranser på oss, for enten kan jeg ikke dra eller så skal jeg dømme. Noe sier meg at dette ikke blir det store konkurranseåret for oss, men det er helt greit. Vi går i ringen når vi er klare for det. Om det så blir i 2014, er det greit. Om det ikke blir noe i det hele tatt, så er det også greit. Vi får se hvordan det går fremover! Først må vi få opp fokuset, arbeidsvilja i konkurranseringen og få litt mer kontroll på kenguruen!

Jeg hadde egentlig tenkt å legge ut noen bilder, men kom på at mesteparten fortsatt lå på kameraet! Så ble bare to. Først verdens fineste lille julegave! Det var Frekjas faste soveplass i jula. Det andre er fra Bø i januar. Hvorfor spise mat på en normal måte, når man kan gjøre det på en unormal måte???

Siste dagen for godgutten

Lenge har jeg vært forberedt på denne dagen og derfor er det ganske uvirkelig at i morgen er den her. Jeg skal ta farvel med verdens sprøeste, særeste, herligste hund. I morgen skal vi ta farvel med Iko. Han ble 14 1/2 år, men nå er det nok. Han sliter med å gå på de glatte gulvene, han er kjempetynn og selv da han fikk servert en ørret til middag i dag brukte han evigheter på å spise noe som han hadde gjort unna før du kunne ha sagt fisk tidligere. Det kommer til å bli skrekkelig stille, det er ingen jeg kan banne over at alltid går i beina mine, ingen som bryter seg inn i skap og gjør de utroligste fantestreker. Det siste var kanskje ikke helt sant, det er to jenter igjen som kan finne på sine rampestreker, men de er nå litt mer forutsigbare enn utspekulerte nissegutten.

Vi skal sørge for at det blir en fredelig slutt. Han skal få slippe skumle dyrlegekontor, men sovne inn på gården til min søster, ute i det fri. Livet blir enklere fremover, da det ikke har vært enkelt det siste året, men akk så stille og tomt det kommer til å bli...

Godgutten for noen år siden.

Hmmm... Snadder dette var da!

Rå ørret er godt altså!

Må dere stå å stirre slik på meg når jeg spiser?

Her kommer en liten hilsen fra Tiril på 8 år:

kjære Iko jeg gruer meg til i morgen. Fordi da skal du bli avlivet med to sprøyter. jeg synes du er toppers og jeg liker deg veldig godt, men noen ganger kan du være litt rampete. :(

Hvil i fred kjære venn...

Travle dager!

I det siste har det gått litt mer i ett enn jeg har likt. Ny jobb, landslagsturer, planlegging av ny landslagstur, Sverigetur og andre private saker. Jeg kjenner at det er på tide å bremse, men det blir det nok ingen muligheter for før etter jul. Derfor er det bare å henge på så godt det lar seg gjøre mens man forsøker å nyte turen.

Jeg har fått praksisplass i en bokhandel, og storkoser meg. Det er noe med den fisken i vannet og jeg vet at dette vil jeg fortsette med! Ellers har jeg vært en tur i Praha med landslaget. Jeg reiste nedover den 26. september og var borte i seks dager. noen fleipet med at jeg fikk finne meg en kjekk tsjekker, men jeg endte heller opp med å ta med meg en hel by i hjertet mitt i stedet. Ditt må jeg tilbake en gang! Årsaken til turen var Open European Championships, hvor jeg var lagleder. Mer om turen kan du lese her. I desember er det Nordisk Mesterskap i Stockholm som står for tur. Tidligere har vi reist med et par deltagere i freestyle, denne gangen er det lag i både freestyle og htm, så det skal bli en ny opplevelse.

For en og en halv uke siden var det konkurranse i Hyssna, midt mellom Götebrog og Borås, som sto for tur. Ble det en suksess? Neppe. Jeg var så dum og holdt på med Ellie for lange. Ikke ville hun drikke noe heller, og hun var tørst på startstreken. Så da jeg gikk inn i ringen, hadde jeg en sliten hund. Det var litt som å gå med en hund fyllt med sirup, alt gikk i slow motion. Vi fikk vår dårligste poengsum til nå, 20,70 poeng, men jeg fikk skryt av at jeg ikke ga opp og jobbet hardt selv om ting ikke gikk som planlagt. Ikke havnet vi sist heller, 6. plass av 10 stykker. På søndag var planen å senke skuldrene og bare gjøre noe i ringen. Jeg var SÅ klar da det var år tur. I det vi entrer ringen, så kjenner jeg t Ellie blir helt fjern igjen. Jeg mister henne totalt. Da jeg signaliserte at musikken kunne starte, skjønte jeg hvorfor! Ellie måtte bæsje! Så det var bare å løpe ut og dermed var vi disket... Min første disk noensinne! Så da sto jeg ute på plassen, i kort kjole og bare skuldre og barbeint, mens det regnet ned midt i oktober. Ikke fikk jeg med båndet til Ellie heller og siden ingen tenkte på å slenge det ut til oss, så fikk jeg hanket henne inn og fikk henne i bilen.

Så nå blir det en stund til noen ser oss i ringen igjen. planen er å trene frem til sommeren. Få på plass både htm og freestyleprogram, få henne til å trives i ringen, få en god avstandsbelønning slik at konkurranse får en verdi. Før det er på plass, så vil jeg nok kun finnes bak et dommerbord. Motivasjonen for å starte som det er nå, finnes ikke, og det er jo strengt tatt ikke noe vits. Denne helgen dømte jeg i tillegg klasse 3, så da slapp jeg å betale for starten min, men det koster penger! Treningsstevnet som landslaget arrangerer i desember får vi nok prøve oss på. Med bånd i ringen og godbiter. Kanskje jeg rett og slett skal satse på htm der! Det hadde jo vært litt artig. Resten av uka satser vi på mindre nedbør og mange turer.

Hvordan går det så med de andre hundene? Frekja ligger med beina rett til værs og snorker på sofaen. jeg har trent bittelitt med henne for moroskyld, og det er så uvant å trene med den lette lille frøkna når man er så vant til fysiske Ellie. Men hun er morsom å jobbe med, og nå har hun vært ekstra motivert siden det har vært lite trening en stund. Iko derimot begynner å bli veldig gammel. Han er nå 14 1/2 år. denne uken har han slitt en god del inne, han ser mer ut som en schäfer bak. Ikke at det hindrer han fra å hoppe opp på benken med framlabbene ca. 20 ganger om dagen, men det glatte gulvet er et problem for han. Så akkurat nå har jeg gitt han et par dager før jeg tar den endelige avgjørelsen. han har vært slik tidligere også, men kommet seg. Men, noe sier meg at det ikke skjer denne gangen. Det blir trist, men jeg er så forberedt. Ikke ser jeg lyst på vinteren heller, for jeg kommer til å begynne og jobbe mer etterhvert og han kan kun ligge i bilen når jeg er på jobb. Det har jeg ikke samvittighet. Her hjemme bare bjeffer han og finner på rampestreker. Dyrlegen konstaterte at han har fått grå stær. Det er ikke langt fremskredet, men jeg har hatt mistanke om at det har vært noe på gang. Iko tror nemlig alt jeg har i handa er godbiter, og dermed snapper han det. Han spiser også på de merkeligste ting... Han sover store deler av dagen nå, som oftest ved siden av meg. Vakre, unge gutten min. Det blir veldig tomt her, selv om liver blir ekstremt mye enklere!

Sånn, det var en kjapp oppsummering, bare for å si at livet går sin gang for store og små, to- og firbente...

Jo, og så var jeg i Haugesund og holdt kurs i september!

Ellie synes det er veldig fint med takluke, men akk, hun trenger mye mer
trening på å reise. Ble ikke mange timers søvn på meg!

Hele familien var med, vi delte hytte med
Inger Marie og hennes to- og firbente
familie, så her var det fullt!

Tjolahei, tjolahopp, freestylekonk!

Ja, da var det på tide med ny konkurranse, og denne kom seriøst virkelig som julekvelden på den berømte kjerringa! Da jeg da en uke før konkurransen merket at ingenting fungerte, var ikke magefølelsen god altså! Ikke hadde vi fått trent noe i det siste pga. prioritering av diverse kurs. Så hva gjør man? Man legger målene så lavt at man mest sannsynlig klarer dem. Mine mål for dagen: Få Ellie til å bli i ringen og ha det gøy. Jeg vil påstå at oppgaven ble utført med strålende glans (eller noe slikt).

Da jeg tok av halsbåndet og skulle inn i ringen, tenkte Ellie "jeg er fri og jeg vil løpe!" Det tok mer av for henne enn noensinne. på hjemoverveien kom jeg på en viktig ting. Ellie skal nemlig snart ha løpetid, og erfaringsmessig blir hun så ekstremt mye mer intens. Hun gir absolutt alt og mye mer, og i dag slo det ut i snusing, løping og høyt stress. Vi fikk kun til et par ting i programmet. Det var begynnelsen, den første slalomen, litt rygging mens jeg går mot henne, når hun skulle løpe rundt meg og slutten (selv om Ellie nå har begynt å tjuvsarte da hun plutselig vet når avslutningen kommer). Det ble i tillegg mye innkalling av heftig hundefrøken, men hun forsøkte aldri å skikkelig løpe ut av ringen, det var mest bare ørten små seiersrunder. Innimellom boblet det så over at hun begynte å skulle ri på meg. Dette er såpass diffust at det var kun få som så det og vi fikk avverget det sånn nogenlunde ved å late som ingenting og kommandere henne ned.

Jeg hadde fått filmet det hele, men dessverre så er det noe feil med filmen etter at jeg laset den opp på PCen. De andre filmene virker, så jeg vet egentlig ikke hva det er. Men, men, den består for det meste av mye roping og "Ellie kom!", så dere går ikke glipp av mye (vel dere går glipp av underholdningen kanskje). Poengene vi fikk var av de dårligste frem til nå, men jeg var veldig fornøyd med intensiteten hennes (hadde jeg bare fått kanalisert den mot meg). Jeg har en plan for videre trening, så får vi se hvordan det blir til neste gang. Må jobbe hardt med den kontrollen (som vi jo kun mister i konkurranser). JEG HAR EN PLAN!

Dette mente dommerne:
Dommer 1:
Utførelse: Ikke helt dagen i dag. Mye ute av kontroll og det blir ingen flyt og samarbeid. 6,1 p.
Innhold og vanskelighetsgrad: Vanskelig å se koreografien p.g.a. hundens snusing og uten kontakt. 7,5 p.
Musikk og fortolkning: Også her vanskelig å se p.g.a. hundens snusing og uten kontakt. 7,0 p.

Min kommentar: Helt enig :)


Dommer 2:
Utførelse: Mye snusing og lokking, også mye ukontrollerbar glede. Trenger mer selvkontrolltrening. (søt hund!) Det blir mye hjelp/signaler. 6,0
Innh. og v.grad: Virker noe tilfeldig øvelser som kom, men greit for klassen likevel. 6,8
Mussikk og fort.: Bra musikk og kostyme til dere. Bra "øvelser" til musikken, mye hopp og sprett. 7,0

Min kommentar: Selvfølgelig blir det litt tilfeldig øvelser som kommer når man så totalt mister kontrollen! :D Det eneste frustrerende med bedømmelsen her var at det blir skrevet at det er greit for klassen og så blir det underkjent med 0,7 poeng...

Dommer 3:
Utførelse: En glad og søt hund m. snuta i orden :-D Detter ut men melder seg på igjen. 7,3
Innh. og vanskelighetsgrad: Nok øvelser for klassen og bra bruk av banen! 7,5
Musikk og fortolkning: Flott kostyme, som matcher hunden, litt vanskelig å se om musikken passer hunden + fortolkning pga. kjempeglad Ellie :D 7,3

Min kommenter: Ja hele banen blir brukt når hunden løper som en oioi rundt den, så det klarte vi bra. Liker godt at både dommer 1 og 3 sier at de ikke fikk se om musikken passer, selv om de har sett oss så mange ganger og vet at den egentlig gjør det. Det betyr at de dømmer meg der og da og ikke tar med noe av det de vi har gjort tidligere.

Totalt fikk vi 22,10 p, 2. premiering og 2.plass (av 4). Vi ser fortsatt blått, men vi jobber videre. Jeg har ikke bestemt meg for om jeg skal melde meg på i Lunde. Jeg har en uke på å bestemme meg, så jeg vet ikke helt hva jeg gjør. Det er snakk om i underkant av en måned igjen, kan jeg få kommet meg litt mer i mål på den tid? Det er jo i selve konkurranseringen jeg har problemer, ellers fungerer alt ganske så bra. Nå er det heldigvis tresking på gang, så da kommer jeg nok til å sette opp en ring på jordet bak huset...

Deltok forresten med to starter i åpen klasse/treningskonk. etterpå. Først en gang inn, gikk rolig bort, tok første øvelse og gikk ut mens jeg belønnet. Etterpå kjørte jeg hele programmet med godbiter. Da var fokuset mye bedre, det er noe med de belønningene ;)

Denne skumle gjengen skal man stå foran og vise hva man er god for. Godt man ikke er
lettskremt!

Denne gjengen derimot (speaker og DJ) er ikke mye å være redd for!

Frekja fikk prøve seg i godbitklassen sammen med 12 år gamle Sofie. Det gikk utrolig
bra og Frekja sa knapt et knyst underveis. Riktig så flinke var de og jeg tror Frekja
storkoste seg! Sofie har nå fått seg en veldig søt goldenvalp, så de blir nok å se i ringen
etterhvert.

Iko har ikke vært helt god i beina de to siste dagene, så han fikk på sikkerhetsselen og
og sov i baksetet på turen.

Da vi var nesten hjemme skulle han snu seg og det var ikke helt heldig. Det var ikke
noe sted å stoppe akkurat da, så Iko la seg til å sove igjen han siden han ikke klarte å

komme seg opp igjen.

I åpen klasse/godbitklassen var det en pose hundesnop for hver start. På dette bildet lå
det egentlig en godbit foran Ellie, men noen klarte å fjerne det da bildet ble beskjært...

Hundene måtte jo jobbe litt for de nye godbitene, men jeg tror jeg konkluderer med at
det er umulig å få et godt 'sitte bamse'-bilde av Ellie når man skal ta bildet selv...

...eller hva? Det blir jo bare mye kåling, men hun sitter jo bamse da!

Frekja har litt mer stil over det (selv om bildet ikke kan sies å kunne vinne årets beste
bilde!

Iko derimot skulle liksom gi labb. Men når man ikke man gi kommando, skal holde
kamera og godbit, så ble det bare bare tull (hilsen Iko). Så det ble heller et " se hvor
innmari smart jeg er som får mor til å gi meg godis uten å gjøre noe"-bilde ;)

Jeg ble veldig imponert over Ellie som etterhvert bare satt i senga mens jeg holdt på med
de andre hundene... Det er ikke noe vi har jobbet med, men hun fikk selvsagt rikelig med
belønning. Båndet har hun på seg fordi hun får plutselige løpekick hvor det fort flakser
noen lapphunder med i samme slengen (flakser fordi de blir travet ned). Dermed kan jeg
lettere bare stoppe henne uten å måtte bruke så mye stemme. Det er også en hjelp om
hun skulle gå i voktermodus eller hoppe opp i sofaen.

Dette er variant to, når stresset slår inn for alvor og hun ikke klarer å roe seg ned selv.
Da blir det bindetrening for å få henne til å roe seg. Hun sovner etter ca. 10 min nå,
og sa sniker jeg båndet av. Kule øyne fikk hun, kanskje det sitter en liten djevel der inne
og styrer showet???

Jeg elsker praktiske premier, og disse var så utrolig flotte! Eirin har strikket tøfler til
oss og de sitter jo helt perfekt! Hun har også skjønt at hvitt er best i en familie med en
blond lapphund og en dalmatiner...

Mobilveske eller mobilvarmer, alt etter som, fikk vi også :) Den var skikkelig tøff. Ellie
beundrer premien og lurer nok litt på hvorfor ikke hun fikk tøfler... Under ligger kritikk-
skjemaet med blåsløyfa.

Jeg vil tilslutt legge til at å tilbringe en hel dag med en så flott gjeng som freestylemiljøet består av, er som balsam for sjelen. Landslaget arrangerte uoff. treningskonk. etter stevnet og så hadde landslagsdeltagerne møte etterpå. jeg reiste ikke før 19.40, og jeg var ikke sliten en gang!

Gamlefar har kost seg på lang tur!

I vinter orket ikke Iko gå noe særlig på tur. Det hjalp ikke at bakken var frossen og ujevn og det kanskje var litt snø på bakken. Han har ofte hatt lyst til å gå og vi har latt han få slippe. I dag skulle vi bare stoppe og ta en rusletur med alle hundene på veien hjem fra min datters skole. Vi tuslet og gikk og gikk litt til. Plutselig var vi ved enden av veien, og det er en drøy strekke. Iko var glad og fornøyd. På hjemoverveien pleier han alltid å være treg, henge bakerst i båndet, snuse og snuse og snuse litt til. Det er ganske frustrerende når prikkemor henger foran i båndet og vil fremover. En bremser og en trekker (for ordens skyld så trekker hun ikke spesielt mye, bare så det er sagt). I dag derimot, så tuslet han på, løp gjerne litt også! Tilbake til bilen var han kjempefornøyd og da vi kom hjem heiv han seg ut, spurtet i full fart inn og full fart ut igjen! Da hadde han gått på tur i 1 time og 50 minutter nesten uten pause! Utrolig deilig, da blir det mye mer slikt på han hvis han er i form på litt kjøligere dager som i dag.

Kanskje han har ligget nok på lading en stund?

Siden Iko ikke hører noe særlig, sover han så ekstremt tungt!
Vi kan skramle, bråke, tråkke over han, og han bare ligger der :)

Landslaget i kreativ lydighet

Den siste tiden har mye av min tid blitt brukt til å organisere ting rundt det norske landslaget. Praktiske og upraktiske ting må på plass før alle skal møtes på vår første trening kommende helg og før det norske laget på tre deltagere + meg som lagleder farter ned til VM i Østerrike. Vi reiser 15. mai og er ikke tilbake før 22. Det skal bli en spennende tur!

Ta gjerne en tur innom landslagsbloggen vår! Det har blitt en god jobb med å få sponsorer (vi trenger flere på vår reise til Salzburg).

Utover det trenes egne hunder, da spesielt Ellie. Det har gått litt trått en stund, da hun plutselig begynte å stikke av hvis hun ville et eller annet (gå på do, sjekke noe i skogen, hente godbiter osv.) Heldigvis løsner det, jeg er veldig nøye på at hun ikke får muligheten. Men, selv med bånd på, må jeg være 100% med, for selv alle de små avstikkerne hun finner på fordi hun bare MÅ et eller annet gjør at hun selvbelønner seg selv. Hun røsker nemlig kjempehardt til hvis hun får for seg at det er noe rett der borte hun vil. det ser ut til å gå fremover, så jeg tør snart være optimist.

Jeg har også nå fått muligheten til å gå lengre turer. Iko orker ikke å gå så langt, men han elsker å sove i bilen, så da får han lov til det. I dag tok det to timer før han valgte å bli med inn etter at vi hadde vært ute å gått tur. Det ser ut til å være et kompromiss som vi alle kan leve med. jeg rygger bare bilen inn  carporten og setter full opp alle vinduene. Da blir det en helt nydelig temperatur i bilen (de aller varmeste dagene orker ingen av oss å gå lange turer allikevel). Så for øyeblikket fungerer det ganske greit med Iko synes jeg. Han er vill og gal, løper rundt som en unghund, 14 år gammel. Rampestrekene har han heller ikke lagt på hylle, og det er rart hvordan jeg begynner å sette pris på alt han finner på.

En ny vri på kloklipp...

Iko HATER å klippe klør. Etter flere års trening har jeg gitt opp, han er bare ikke interessert, basta. Det må derfor gjøres under tvang, sist hos dyrlegen hvor Iko hylte som en stukken gris gjennom hele prosessen :( Jeg tør ikke å dope han nå som han er så gammel, så da får det bare stå til.

MEN(!) kanskje dette er noe vi bør se litt nærmere på???

Ny matskål til Frekja!

Jeg har lenge slitt med at Frekja rett og slett innhalerer maten sin. Verst har det selvsagt vært når hun har spist tørrfor, Norwegian Polar brakk hun seg av, og Vom & Hundemat som hun får nå må jeg passe på å kutte godtopp. Jeg hadde sett denne matskålen på nettet, men ikke fått bestilt den. Så plutselig fant jeg den i dyrebutikken rett ved meg. Hadde jeg råd akkurat da? Neida, men ha den måtte jeg!

Skålen er konstruert slik at hunden virkelig må jobbe
litt for å få ut maten.

 Jeg har laget en liten før og etter-film av spisingen. Det er kanskje ikke allverdens med spenning å se på en hund spiser, men jeg lover dere litt sinna hund midt i! Iko syntes det var en dårlig idé at jeg fjernet han fra Frekjas mat. Men slapp av, ingen ble skadet under innspillningen! Det er bare litt ekstra lydeffekt. Litt sånn action i hverdagen vet dere...

Når hunden blir gammel

Dagene her er ikke enkle. Etter at Iko ble bra av kennelhosten har han vært paddesur mot Ellie. Han er nok sliten, han fikk en hard tørn med til tider ekstrem hoste hele natten. Og etter det har han problemer med Ellie. Det er forsåvidt ikke rart, da hun ikke akkurat er hensynsfull. Står Iko i veien når hun skal forbi, løper hun ham ned. Og Iko, han står i veien ... alltid. Så sånn går no dagan: Ellie dulter og virrer på Iko, Iko står og sperrer veien mens han er en skikkelig busemann som bare knurrer og knurrer. Så da er det bare å skille de to. Men Iko kan fortsatt stille seg opp  ved grinda og knurre til Ellie, i en meget gretten tone...

Og Ellie, hun bjeffer fordi hun er sperret ute/inne etc. Midt oppe i det hele sitter jeg med kraftig forkjølelse og feber, og lurer på hvor jeg kan skaffe en dose tålmodighet. Jeg tror nemlig feberen har dampet siste rest avgårde. For hva kan man gjøre? Holde de unna hverandre så langt det lar seg gjøre? Det går ikke alltid vi snakker 60 kvadrat, tre hunder og to mennesker.. Sørge for at gamlefar ikke blir løpt ned, greit, men det hadde vært deilig å forklart han at han bør gjøre som Frekja og faktisk skygge banen! Puh... Ferie? Nei, det har jeg ikke hørt om...

Nå tror jeg at jeg skal be Iko og Ellie følge Frekjas eksempel og få seg litt søvn, så kanskje jeg også får meg noen timer på øyet. Matmor blir nemlig så mye mer medgjørlig av det! Ellie har også fått løpetid, jeg håper det går stille og fredelig for seg! Men, beste løsningen er nok for meg å bli frisk. Da blir alt små bagateller igjen og hundene mine blir igjen verdens søteste nurk og ikke terrorister ute etter å gjøre meg sprø...

God natt og god bedring til meg selv!

Jeg er til tider meg glad for at Iko er en
meget vakker kar... (vinteren 2009)

Eh... Er det rart at Iko blir litt
oppgitt??? Ha ha ha
Det er bare å skygge banen!

Så har man slike bedaglige snorkfrøkner...

Jeg har faktisk flest sovebilder av Frekja i alle mulige sovestillinger!
Dette er mange år siden... Frekja kan ikke være mer enn 2 år!

Ja, ja.... Her ble det plutselig litt mimring! Jeg ser av overskriften at jeg skulle skrive om når hunden ble gammel, men sporet litt av og kan ikke helt huske hvor jeg skulle med den tankerekken... Tror jeg skal ta det som et hint om at sengen kaller...

Frekja og Ellie leker igjen!!!

Etter den stygge slåsskampen, og Frekjas sterke reservasjon mot Ellie, lekes det nå endelig igjen. Iko, derimot, den gretne gamle gubben, passer på Frekja som bare det, steller seg foran henne og brummer laaangt nede i magen. Ingen skal gjøre noe med hans Frekja nei! Litt spesielt å tenke på hvordan den pendelen har snudd. For over 11 år siden var det han som var den store, stygge busemannen og angrep Frekja når han følte for det...

Nå håper jeg det fortsetter slik fremover!

Et foto i timen

I min andre blogg, pleier jeg å følge en utfordring som heter Ett Foto i Timmen. Siden det ble så mye hund denne gange, velger jeg å legge den ut her også:


I går var det en ny EFIT dag - Ett Foto I Timmen - og jeg tok et bilde hver time av min dag. Her er min søndag, time for time...

Kl. 00.00: Iko har akkurat vært i dusjen, det kan du se på det lidende blikket...

Kl. 07.00: Dagen startet tidlig for oss, så Ellie og jeg la oss på
sofaen for å kose oss litt.

Kl. 08.00: Det er overskyet ute, og hva er vel bedre enn stearinlys og en god bok?

Kl. 09.00: Nei, nå ble jeg trøtt nå... Sove litt? Må har fluemordvåpenet mitt klart,
det er sommer og torturfluene har kommet...

Kl. 10.00: Sjekket mailen min, og får beskjed om at det er herved offisielt!
Jeg skal dømme EM i kreativ lydighet (hundesport)! Sommerfugler i magen!

Kl. 11.00: Og så ble det regn... Masse regn...

Kl. 12.00: på vei til hundetrening. Regn ... og jeg er forsinket :(

Kl. 13.00: Tålmodige sjeler venter i bilen... Man kan ikke se gjennom
de duggvåte vinduene lenger...

Kl. 14.00: Regnvåte eikeblader.

Kl. 15.00: I Drammen og venter på min datter...
Det er mange viktige ting man trenger å ha med, noen som kan gjette hvilke
to ting som er min hovedinteresse?

Kl. 16.00: ENDELIG på vei hjem! Må bare betale 30 kroner til i bomavgift :(

Kl. 17.00: Jeg forsøker å vaske opp mens to bestevenner herjer rundt benene mine.

Kl. 18.00: Middagen er klar, pannekaker! Nam...

Kl. 19.00: Vi ser på filmen Two Brothers, om to tigerbrødre som blir skilt når
de er små og som treffes igjen et år senere, den ene trent som sirkustiger, den andre trent
til å drepe ande dyr i kamp. En litt rå film og med en søt slutt, men ikke helt
my cup of tea...

Kl. 20.00: Kveldsmat ... ble flere pannekaker det...

kl. 21:00: Leggetid for småtroll!

Kl. 22.00: Enkelte får viljen sin ovenfor de andre hundene!
Her lå Iko og sov så søtt, helt til Ellie stilte seg foran han og bjeffet og bjeffet,
Iko flyttet seg og Ellie fikk teppet ... hmmm....

Kl. 23.00: Resten av kvelden brukes til å lese...