I helgen skal jeg på internasjonal dommerkonferanse i København. Siden jeg drar tidlig i morgen, så har jeg levert hundene på kennel nå. Jeg hater å være hundeløs! Å levere barnet til andre er helt greit (nesten alltid da), men bikkjene, ja det er stusselig det. Jeg er vant til å være borte fra dem, men ikke at de er borte fra meg!!!
Siden de har reist har jeg:
Siden de har reist har jeg:
- syntes det har vært trist å komme hjem uten noe spetakkel som møter meg (noe jeg normalt ergrer meg grønn over).
- fylt vannskåla til hundene.
- hatt angstanfall over søpleposene jeg bare satt på gulvet, tenk om noen tar dem og river dem opp!
- kjøpt en pakke billige pølser som har gått ut på dato og var klar for å skjære dem i terninger, hadde jo treningsplaner!
- kastet brødskalk på gulvet og lurt på hvorfor den bare ble liggende der.
- fortet meg å lukke døra til søplebøtta, så ingen lange snuter skulle falle oppi den.
- følt meg som en galning da jeg (fordi jeg forsøker å bøye meg minst mulig pga. vond rygg) satt oppvaska på gulvet før jeg satt den inn i oppvaskmaskina (noen fordeler er det å være hundeløs).
- ventet på hylekonsert fra Ellie når jeg rev av en matavfallspose (fordi hun forbinder avriving av plastposer med pakking av v&h), uten at noe skjedde selvfølgelig.
- syntes det var trist å hive restene av ris som jeg normalt hadde puttet i hundematen (var for lite til at det var noe vits i å putte i kjøleskapet.
- tatt opp et par pølser v&h fra fryseren til tining... (og lagt de tilbake selvsagt).
- ropt til Frekja, fordi jeg trodde hun stjal mat...