Super trening i solen!

Fellestreninger har det vært sparsomt med denne kalde og glatte vinteren, og med en meget treg vår var det endelig først denne søndagem duket for årets første trening! Vi hadde valgt en super dag, med deilig sol og flott selskap. Ellie var veldig flink. Vi trente lite effektiv freestyle må jeg innrømme. Men bare det å være et sted hvor det skjer en masse ting, skatere, forbipasserende med og uten hunder, hunder tett på, og mammaer som finner på å gå noen metere vekk fra stakkars hunden sin! Livet kan være hardt, men Ellie har vært fantastisk flink. Fremskrittene vi har fått i det siste er kjempestore. Da vi skulle gå, la Ellie seg bare ned sammen med Frekja og slappet av. Etterpå dro jeg til mamma for å spise. Også der klarte Ellie å roe seg ned store deler av tiden (litt mas ble det, men stor forbedring).

Mot slutten hos mamma begynte det litt å bikke over for mye, men det kan se ut til at vi har klart å holde stresset sånn nogenlunde på et akseptabelt nivå. Det har vært få overslagshandlinger og frustrasjon. Det ser jeg på som et meget stort fremskritt, så nå håper jeg at det fortsetter i samme bane. Her er noen bilder fra helgen, som Anniken Jensen har tatt (bildene av Frekja er det jeg som har tatt).

Hmmmm.... Hva var det jeg skulle igjen...

Aha! Jeg skulle lukke igjen lokket ja!

Ah, slappe av i solen...

Dalmatinerkos!

Sosialt og deilig i solveggen. Vår kan være nydelig
når den forstår at den skal gi oss en så deilig dag!

Frekja fant tonen med Bonso, og gjorde sitt beste for å
få han med seg i lek.

Tilslutt klarte hun det!

Men, tilslutt ble han litt voldsom, så da var det nok...

Slalomtrening - treningstips

Slalom er vel en av de vanligste øvelsene innen kreativ lydighet, men veien til en flott slalom er ikke alltid like lett og det er noen feller å gå i. Jeg tenkte jeg skulle komme med noen av mine tanker rundt trening som jeg har gjort meg opp gjennom årene.

Her er det tydelig at Iko vet hvor han skal
og søker seg rundt benet mitt.

For det første, så er belønningsplassering lurt å tenke over. Hvis man ser på bildet over, av Frekja og meg, så ville det kanskje vært naturlig å belønne henne der hun er nå, eller etter at hun har kommet ut på siden. Det som fort skjer, er at om jeg skulle belønnet henne der hun står på bildet, ville jeg fort fått en hund som stoppet akkurat der. Frekja var en slik hund. Vi mistet fart og det ble veldig stakkato. Om jeg hadde gitt henne belønning etter at hun hadde passert, ville det fort blitt kluss i neste inngang og buene rundt bena mine hadde blitt slarkete. Det jeg har funnet ut at fungerer best, er å belønne hunden slik at den står foran benet ditt. Da er den klar for å gå gjennom neste ben med en gang, og hunden har lært hele momentet på følgende måte: Gå mellom benene og rundt det på fremsiden (om man trener vanlig slalom rett frem).

 Ser dere hvilken type slalom går her? Hun vet hvor
hun skal i det hun begynner på slalomen, og viser
det tydelig med kroppsspråket.

Belønn gjerne i fart. En hund som sniker seg med stor intensitet rundt benene dine, får størst oppmerksomhet. Dette er ikke så vanskelig å oppnå. Beveg hånden med godbiten slik at hunden må jage litt etter den. Noen ganger kaster jeg en leke eller godbit også. Om vi bruker bildet av Frekja som eksempel (så slipper jeg å bruke så mange ord), så ville jeg kastet med venstre hånd foran meg, mot høyre. Da må hunden løpe og den lærer seg å være rask rundt benet mitt.

Her ville jeg belønnet, enten ved
å gi godbit, eller kaste godbiten/
leken videre til siden.

En av største utfordringene jeg ser, er egentlig handa. Den handa som detter ned og veileder hunden gjennom. Den stammer fra innlæringen og så blir man aldri helt kvitt den. Man stoler ikke helt på hunden, og hjelper den. Oppover i klassene vil dette trekke ned og viser man ekstra tydelig, vil det også kunne trekkes i klasse 1. Selv har jeg i den senere tid shapet inn slalomen, slik at jeg aldri har fått hånden inn i treningen. Det jeg har gjort er å holde hunden i bånd, stelt meg med bena til side. Først har jeg klikket for at den skikker mellom bena mine, tar hodet mellom osv. 10 repetisjoner tok det med Ellie. Selv om man har trent med lokking, kan man fint fjerne hånden på den måten.

Her kommer en tydelig lokkehånd
frem. Fører får en bøyd
kroppsholdning i tillegg.

Jeg har nevnt fart over. En annen ting for å holde motivasjon og fart oppe, er å ikke kjøre lange slalomsekvenser gang på gang. Ofte tar jeg kun et ben og belønner. Så varierer jeg på hvor mange ganger hunden skal gå. Ellie låste seg veldig fast i antall. Da vi skulle avansere til fire ganger, stoppet hun opp og forlangte godbiten. Vi brukte litt tid på å komme over den kneika. Derfor er det jeg som bestemmer hvor mange ganger, jeg vil ha en hund som hele tiden søker inn og venter spent på når belønningen kommer.

Tidligere så har jeg aldri tenkt så mye på innganger i slalomen, det var noe som hørte til agility det. Etter at jeg fikk Ellie har jeg derimot sett meg nødt til å ta tak i akkurat dette. Hun kan fort havne litt ut fra meg, og skal hun egentlig inn i slalomen har jeg så et stort problem. Det vi jobber med nå, er at når jeg sier slalom, skal hun søke seg mot det benet jeg setter ut, samme hvor hun er. Vi er ikke i mål her, men satser på at vi er det snart. Da kan hun falle ut av posisjon uten at det skaper store problemer videre (ikke ideelt, men kan være kjekt allikevel). Det kan også bli kult i en koreografi, hvor man ikke MÅ ha hunden gående på plass før man begynner med øvelsen.

På tampen: Tør å vær kreativ! Det er utrolig mange måter man kan gå slalom med hunden. Lek deg frem, finn på noe nytt. Du trenger ikke gå i en rett linje fremover. Tør du være kreativ og tar med deg hunden din på dette, har du en hund som ikke blunker samme hvilke rare benstillinger du serverer den!

Sånn på tampen vil jeg advare deg. Slalom kan fort bli hundens favorittøvelse! Det er bare å være forberedt på en hund som slenger seg inn mellom benene dine når du minst forventer det. Det er endel av gamet og man kan like gjerne bli vant til det med en gang...

Travle dager!

I det siste har det gått litt mer i ett enn jeg har likt. Ny jobb, landslagsturer, planlegging av ny landslagstur, Sverigetur og andre private saker. Jeg kjenner at det er på tide å bremse, men det blir det nok ingen muligheter for før etter jul. Derfor er det bare å henge på så godt det lar seg gjøre mens man forsøker å nyte turen.

Jeg har fått praksisplass i en bokhandel, og storkoser meg. Det er noe med den fisken i vannet og jeg vet at dette vil jeg fortsette med! Ellers har jeg vært en tur i Praha med landslaget. Jeg reiste nedover den 26. september og var borte i seks dager. noen fleipet med at jeg fikk finne meg en kjekk tsjekker, men jeg endte heller opp med å ta med meg en hel by i hjertet mitt i stedet. Ditt må jeg tilbake en gang! Årsaken til turen var Open European Championships, hvor jeg var lagleder. Mer om turen kan du lese her. I desember er det Nordisk Mesterskap i Stockholm som står for tur. Tidligere har vi reist med et par deltagere i freestyle, denne gangen er det lag i både freestyle og htm, så det skal bli en ny opplevelse.

For en og en halv uke siden var det konkurranse i Hyssna, midt mellom Götebrog og Borås, som sto for tur. Ble det en suksess? Neppe. Jeg var så dum og holdt på med Ellie for lange. Ikke ville hun drikke noe heller, og hun var tørst på startstreken. Så da jeg gikk inn i ringen, hadde jeg en sliten hund. Det var litt som å gå med en hund fyllt med sirup, alt gikk i slow motion. Vi fikk vår dårligste poengsum til nå, 20,70 poeng, men jeg fikk skryt av at jeg ikke ga opp og jobbet hardt selv om ting ikke gikk som planlagt. Ikke havnet vi sist heller, 6. plass av 10 stykker. På søndag var planen å senke skuldrene og bare gjøre noe i ringen. Jeg var SÅ klar da det var år tur. I det vi entrer ringen, så kjenner jeg t Ellie blir helt fjern igjen. Jeg mister henne totalt. Da jeg signaliserte at musikken kunne starte, skjønte jeg hvorfor! Ellie måtte bæsje! Så det var bare å løpe ut og dermed var vi disket... Min første disk noensinne! Så da sto jeg ute på plassen, i kort kjole og bare skuldre og barbeint, mens det regnet ned midt i oktober. Ikke fikk jeg med båndet til Ellie heller og siden ingen tenkte på å slenge det ut til oss, så fikk jeg hanket henne inn og fikk henne i bilen.

Så nå blir det en stund til noen ser oss i ringen igjen. planen er å trene frem til sommeren. Få på plass både htm og freestyleprogram, få henne til å trives i ringen, få en god avstandsbelønning slik at konkurranse får en verdi. Før det er på plass, så vil jeg nok kun finnes bak et dommerbord. Motivasjonen for å starte som det er nå, finnes ikke, og det er jo strengt tatt ikke noe vits. Denne helgen dømte jeg i tillegg klasse 3, så da slapp jeg å betale for starten min, men det koster penger! Treningsstevnet som landslaget arrangerer i desember får vi nok prøve oss på. Med bånd i ringen og godbiter. Kanskje jeg rett og slett skal satse på htm der! Det hadde jo vært litt artig. Resten av uka satser vi på mindre nedbør og mange turer.

Hvordan går det så med de andre hundene? Frekja ligger med beina rett til værs og snorker på sofaen. jeg har trent bittelitt med henne for moroskyld, og det er så uvant å trene med den lette lille frøkna når man er så vant til fysiske Ellie. Men hun er morsom å jobbe med, og nå har hun vært ekstra motivert siden det har vært lite trening en stund. Iko derimot begynner å bli veldig gammel. Han er nå 14 1/2 år. denne uken har han slitt en god del inne, han ser mer ut som en schäfer bak. Ikke at det hindrer han fra å hoppe opp på benken med framlabbene ca. 20 ganger om dagen, men det glatte gulvet er et problem for han. Så akkurat nå har jeg gitt han et par dager før jeg tar den endelige avgjørelsen. han har vært slik tidligere også, men kommet seg. Men, noe sier meg at det ikke skjer denne gangen. Det blir trist, men jeg er så forberedt. Ikke ser jeg lyst på vinteren heller, for jeg kommer til å begynne og jobbe mer etterhvert og han kan kun ligge i bilen når jeg er på jobb. Det har jeg ikke samvittighet. Her hjemme bare bjeffer han og finner på rampestreker. Dyrlegen konstaterte at han har fått grå stær. Det er ikke langt fremskredet, men jeg har hatt mistanke om at det har vært noe på gang. Iko tror nemlig alt jeg har i handa er godbiter, og dermed snapper han det. Han spiser også på de merkeligste ting... Han sover store deler av dagen nå, som oftest ved siden av meg. Vakre, unge gutten min. Det blir veldig tomt her, selv om liver blir ekstremt mye enklere!

Sånn, det var en kjapp oppsummering, bare for å si at livet går sin gang for store og små, to- og firbente...

Jo, og så var jeg i Haugesund og holdt kurs i september!

Ellie synes det er veldig fint med takluke, men akk, hun trenger mye mer
trening på å reise. Ble ikke mange timers søvn på meg!

Hele familien var med, vi delte hytte med
Inger Marie og hennes to- og firbente
familie, så her var det fullt!

Ukeplan uke 35

Da er det klart for første runde med treningsmål. Meningen var at jeg skulle begynne med dette forrige uke, men dessverre ble jeg forhindret.

Min tanke bak dette er å inspirere andre til å sette seg mål i treningen og kanskje man kan få litt inspirasjon og tips underveis?

Reglene er som følger:

• Sett opp konkrete mål for det du har tenkt å jobbe med denne uken.
• Fortell hvordan det har gått siden sist (gjelder ikke denne første gangen, men fra neste mandag). Bruk gjerne bilder film og ev. før/etter.
• Skriv gjerne litt om eventuelle utfordringer og endringer du måtte gjøre og om det gikk fortere eller saktere enn forventet.
• Legg igjen en link nederst i dette innlegget.
• Link til dette innlegget i bloggen din, så andre også kan finne frem til utfordringen.

Så over til mine mål for denne uken. Helgens freestylekonkurranse er over, og det er mye som må fikses på fremover. Agility er også i fokus, selv om jeg nok får noen nye lekser etter kveldens kurs.

• Få Ellie til å fokus i første tredjedel av freestyleprogrammet vårt.
• Få flyt på en htm-posisjon.
• Sitte nederst på feltet.
• Søke mot agilty-tunnellen.

Hva er dine planer?

Tjolahei, tjolahopp, freestylekonk!

Ja, da var det på tide med ny konkurranse, og denne kom seriøst virkelig som julekvelden på den berømte kjerringa! Da jeg da en uke før konkurransen merket at ingenting fungerte, var ikke magefølelsen god altså! Ikke hadde vi fått trent noe i det siste pga. prioritering av diverse kurs. Så hva gjør man? Man legger målene så lavt at man mest sannsynlig klarer dem. Mine mål for dagen: Få Ellie til å bli i ringen og ha det gøy. Jeg vil påstå at oppgaven ble utført med strålende glans (eller noe slikt).

Da jeg tok av halsbåndet og skulle inn i ringen, tenkte Ellie "jeg er fri og jeg vil løpe!" Det tok mer av for henne enn noensinne. på hjemoverveien kom jeg på en viktig ting. Ellie skal nemlig snart ha løpetid, og erfaringsmessig blir hun så ekstremt mye mer intens. Hun gir absolutt alt og mye mer, og i dag slo det ut i snusing, løping og høyt stress. Vi fikk kun til et par ting i programmet. Det var begynnelsen, den første slalomen, litt rygging mens jeg går mot henne, når hun skulle løpe rundt meg og slutten (selv om Ellie nå har begynt å tjuvsarte da hun plutselig vet når avslutningen kommer). Det ble i tillegg mye innkalling av heftig hundefrøken, men hun forsøkte aldri å skikkelig løpe ut av ringen, det var mest bare ørten små seiersrunder. Innimellom boblet det så over at hun begynte å skulle ri på meg. Dette er såpass diffust at det var kun få som så det og vi fikk avverget det sånn nogenlunde ved å late som ingenting og kommandere henne ned.

Jeg hadde fått filmet det hele, men dessverre så er det noe feil med filmen etter at jeg laset den opp på PCen. De andre filmene virker, så jeg vet egentlig ikke hva det er. Men, men, den består for det meste av mye roping og "Ellie kom!", så dere går ikke glipp av mye (vel dere går glipp av underholdningen kanskje). Poengene vi fikk var av de dårligste frem til nå, men jeg var veldig fornøyd med intensiteten hennes (hadde jeg bare fått kanalisert den mot meg). Jeg har en plan for videre trening, så får vi se hvordan det blir til neste gang. Må jobbe hardt med den kontrollen (som vi jo kun mister i konkurranser). JEG HAR EN PLAN!

Dette mente dommerne:
Dommer 1:
Utførelse: Ikke helt dagen i dag. Mye ute av kontroll og det blir ingen flyt og samarbeid. 6,1 p.
Innhold og vanskelighetsgrad: Vanskelig å se koreografien p.g.a. hundens snusing og uten kontakt. 7,5 p.
Musikk og fortolkning: Også her vanskelig å se p.g.a. hundens snusing og uten kontakt. 7,0 p.

Min kommentar: Helt enig :)


Dommer 2:
Utførelse: Mye snusing og lokking, også mye ukontrollerbar glede. Trenger mer selvkontrolltrening. (søt hund!) Det blir mye hjelp/signaler. 6,0
Innh. og v.grad: Virker noe tilfeldig øvelser som kom, men greit for klassen likevel. 6,8
Mussikk og fort.: Bra musikk og kostyme til dere. Bra "øvelser" til musikken, mye hopp og sprett. 7,0

Min kommentar: Selvfølgelig blir det litt tilfeldig øvelser som kommer når man så totalt mister kontrollen! :D Det eneste frustrerende med bedømmelsen her var at det blir skrevet at det er greit for klassen og så blir det underkjent med 0,7 poeng...

Dommer 3:
Utførelse: En glad og søt hund m. snuta i orden :-D Detter ut men melder seg på igjen. 7,3
Innh. og vanskelighetsgrad: Nok øvelser for klassen og bra bruk av banen! 7,5
Musikk og fortolkning: Flott kostyme, som matcher hunden, litt vanskelig å se om musikken passer hunden + fortolkning pga. kjempeglad Ellie :D 7,3

Min kommenter: Ja hele banen blir brukt når hunden løper som en oioi rundt den, så det klarte vi bra. Liker godt at både dommer 1 og 3 sier at de ikke fikk se om musikken passer, selv om de har sett oss så mange ganger og vet at den egentlig gjør det. Det betyr at de dømmer meg der og da og ikke tar med noe av det de vi har gjort tidligere.

Totalt fikk vi 22,10 p, 2. premiering og 2.plass (av 4). Vi ser fortsatt blått, men vi jobber videre. Jeg har ikke bestemt meg for om jeg skal melde meg på i Lunde. Jeg har en uke på å bestemme meg, så jeg vet ikke helt hva jeg gjør. Det er snakk om i underkant av en måned igjen, kan jeg få kommet meg litt mer i mål på den tid? Det er jo i selve konkurranseringen jeg har problemer, ellers fungerer alt ganske så bra. Nå er det heldigvis tresking på gang, så da kommer jeg nok til å sette opp en ring på jordet bak huset...

Deltok forresten med to starter i åpen klasse/treningskonk. etterpå. Først en gang inn, gikk rolig bort, tok første øvelse og gikk ut mens jeg belønnet. Etterpå kjørte jeg hele programmet med godbiter. Da var fokuset mye bedre, det er noe med de belønningene ;)

Denne skumle gjengen skal man stå foran og vise hva man er god for. Godt man ikke er
lettskremt!

Denne gjengen derimot (speaker og DJ) er ikke mye å være redd for!

Frekja fikk prøve seg i godbitklassen sammen med 12 år gamle Sofie. Det gikk utrolig
bra og Frekja sa knapt et knyst underveis. Riktig så flinke var de og jeg tror Frekja
storkoste seg! Sofie har nå fått seg en veldig søt goldenvalp, så de blir nok å se i ringen
etterhvert.

Iko har ikke vært helt god i beina de to siste dagene, så han fikk på sikkerhetsselen og
og sov i baksetet på turen.

Da vi var nesten hjemme skulle han snu seg og det var ikke helt heldig. Det var ikke
noe sted å stoppe akkurat da, så Iko la seg til å sove igjen han siden han ikke klarte å

komme seg opp igjen.

I åpen klasse/godbitklassen var det en pose hundesnop for hver start. På dette bildet lå
det egentlig en godbit foran Ellie, men noen klarte å fjerne det da bildet ble beskjært...

Hundene måtte jo jobbe litt for de nye godbitene, men jeg tror jeg konkluderer med at
det er umulig å få et godt 'sitte bamse'-bilde av Ellie når man skal ta bildet selv...

...eller hva? Det blir jo bare mye kåling, men hun sitter jo bamse da!

Frekja har litt mer stil over det (selv om bildet ikke kan sies å kunne vinne årets beste
bilde!

Iko derimot skulle liksom gi labb. Men når man ikke man gi kommando, skal holde
kamera og godbit, så ble det bare bare tull (hilsen Iko). Så det ble heller et " se hvor
innmari smart jeg er som får mor til å gi meg godis uten å gjøre noe"-bilde ;)

Jeg ble veldig imponert over Ellie som etterhvert bare satt i senga mens jeg holdt på med
de andre hundene... Det er ikke noe vi har jobbet med, men hun fikk selvsagt rikelig med
belønning. Båndet har hun på seg fordi hun får plutselige løpekick hvor det fort flakser
noen lapphunder med i samme slengen (flakser fordi de blir travet ned). Dermed kan jeg
lettere bare stoppe henne uten å måtte bruke så mye stemme. Det er også en hjelp om
hun skulle gå i voktermodus eller hoppe opp i sofaen.

Dette er variant to, når stresset slår inn for alvor og hun ikke klarer å roe seg ned selv.
Da blir det bindetrening for å få henne til å roe seg. Hun sovner etter ca. 10 min nå,
og sa sniker jeg båndet av. Kule øyne fikk hun, kanskje det sitter en liten djevel der inne
og styrer showet???

Jeg elsker praktiske premier, og disse var så utrolig flotte! Eirin har strikket tøfler til
oss og de sitter jo helt perfekt! Hun har også skjønt at hvitt er best i en familie med en
blond lapphund og en dalmatiner...

Mobilveske eller mobilvarmer, alt etter som, fikk vi også :) Den var skikkelig tøff. Ellie
beundrer premien og lurer nok litt på hvorfor ikke hun fikk tøfler... Under ligger kritikk-
skjemaet med blåsløyfa.

Jeg vil tilslutt legge til at å tilbringe en hel dag med en så flott gjeng som freestylemiljøet består av, er som balsam for sjelen. Landslaget arrangerte uoff. treningskonk. etter stevnet og så hadde landslagsdeltagerne møte etterpå. jeg reiste ikke før 19.40, og jeg var ikke sliten en gang!

Om OL og forventninger

Nå skal jeg ikke påstå at jeg har fulgt mye med på sport om dagen, men litt kan man ikke unngå og få med seg i disse OL-dager. Av de artiklene jeg har lest og det jeg har hørt av kommentatorene og intervjuene på TV, så priser jeg meg lykkelig for at jeg driver med den sporten jeg gjør, nemlig kreativ lydighet. Der skuffer jeg ingen andre enn meg selv.

Skulle jeg hatt et helt lands forventninger hvilende på mine skuldre, hadde jeg ikke holdt ut. Hvis forventningene til meg ikke innfridde, så ville jeg skuffet en hel nasjon! Journalister rakker ned på de som ikke når toppen, de blir uttaler seg negativt om alle som ikke ønsker å møte folket når ting har gått dårlig, men lusker skuffet avgårde.

I kreativ lydighet (og sikkert de fleste andre hundesporter), står konkurrentene klare til å klappe deg på skuldrene og si bra jobbet mens en selv leter etter en skuffe så man kan grave seg ned i all selvmedlidenheten. I mesterskap er nasjonen stolt av deg, samme hvor du plasserer deg, stolt av at vi har hatt deltagere som har vist verden hva Norge har å stille opp med. Det finnes ingen (utenom kanskje en selv) som står klar for å fortelle deg hvor skuffet de er over deg, når alt kollapset som et korthus og du er heldig hvis det kun er et par ting som kanskje gikk etter planen.

Så utrolig heldige vi er! Det som kanskje er viktigst for alle og enhver er å huske å oppmuntre oss selv og hunden når det har gått som dårligst? Minne oss selv på at kreativ lydighet er gøy, smile og le litt, dra hjem og trene mer. Det skal være målet mitt. jeg har lagt alle ambisjoner på hylla nå. Jeg skal konkurrere og ha det gøy, gi totalt blaffen i opprykk og store mål. Jeg skal bare kose meg og ha det gøy, så får alt komme når tiden er inne. Blir vi ikke mestere, så er det greit. Blir vi det, så er det også greit. Det kommer eventuelt når tiden er moden for det og veien dit har vært en behagelig og morsom reise.

Ellie er klar for nye sprell...

Sandefjord 16. juni

Da har man entret ringen for andre gang, og jeg må ærlig innrømme at jeg var litt mer optimist denne gangen. I går var det Stokkedagene, hvor jeg trente Ellie ved siden av en hel del hoppeslott med masse løpene bart, konsert i bakgrunnen med pipende mikrofon og så avlsuttet vi treningen med en kinaputt. Ellie var helt med, var rolig og avslappet og jobbet som bare det. Hun lå rett ut mens barn skrittet over henne. Da måtte det vel gå bra i ringen? Men, så skjer dette:

Ok, tordenværet var langt borte, men jeg ble våt! Ellie ble hvertfall våt, og det var ikke populært! Legge seg ned? Nei takk! Kompromiss: Sitte. Ellers fikk vi til 3(!) ting når jeg skulle. Hun sirklet rundt meg i en stor bue, hun snurret mens hun gikk i buen, og vi fikk til avslutningen. That's it! Resten ble iherdig improvisasjon og noen paniske innkallinger (minst 3) når Ellie vurderte å løpe ut av ringen...

Dommerne mente følgende om vårt forsøk:
Dommer 1: 7,4 - 8,0 - 8,0 = 23,4 p.
Kommentar: Ble vanskelig med regnet. mangler fortsatt flyt. Men det er ikke mye som mangler før dette blir BRA!
Dommer 2: 6,5 - 7,5 - 7,8= 21,8 p.
Kommentar: For stor grad av ufokus, snusing osv. men - hun er søt :) Blir bra!!. Noe uferdig-følelse over progr. God idé og fortolkning.
Totalt ble det 6,95 - 7,75 - 7,9 = 22,60 poeng.

Så jeg får bare konkludere nok en gang: NESTE HELG!!! Så får det bare regne, jeg skal ut å trene. Må også ha på bånd og jobbe med selvkontroll og avstandsbelønning tror jeg. det verste som er når det er så kort tid mellom konkurransene (3 stk. med en ukes mellomrom), er at det er så begrenset hva du rekker å fikse mellom slagene! Men, vi får gjøre vårt beste og håpe at alt klaffer...

I morgen blir jeg å finne i dommerteltet. Det skal bli deilig å kunne se på hva alle andre gjør og fokusere på meg selv og egen hund!

Bilder og film fra freestyledebuten vår!

Her er film og bilder fra gårsdagen konkurranse. Fotografer er Hanne Bache-Mathiesen Henriksen (de lyseste bildene) og Eva Byrkjeland. Filmen er av Sten Arne Bryde Brunsby.

Jeg var spent på om vi skulle få til begynnelsen.
Øvelsen er temmelig nyinnlært og på fredagen
kunne hun ikke legge seg i det hele tatt.

Men Ellie var så flink at! Forøvrig den smarteste øvelsen jeg noensinne
har trent inn, for nå tilbyr hun dette hele tiden og kan også finne på å legge
seg ned og slappe av når det ikke skjer noe!

Wæh!

Hva var det bråket som plutselig startet!!!!!

Ja ja, da var det bare å la henne ligge sånn....

...noe som selvsagt resulterte i at hun reiste seg før.

Prikkete kenguru!

OK, jeg ser hvor dette kommer til å bære, her er gode råd dyre...

Ellie er nemlig flink til å komme med framlabbene først, rett i meg!

Så da må man fake at hun skal treffe mine hender så jeg kan stå i mot!

Dette bildet avslører vel at dette er noe helt nytt for oss og
noe som aldri har blitt trent på, men synes vi reddet oss fint
unna den jeg!

Dette fungerte jo, men jeg glemte helt bort snurrene hennes og det kunne
kanskje se ut som om det ikke var meningen at hun skulle gå ut i sirkel?
På en normal dag galopperer og hopper hun glad å fornøyd i en stor sirkel.

Ryggingen ble ingen stor suksess, så der har vi et trumfkort til senere.
her tråkker jeg jo nesten på henne!

Vi klarte det! Vi kom oss igjennom! Flinkeste Ellien min det :)

Snikfotografen Eva... Ellie fortjente virkelig en skikkelig kosestund!