Farvel Oskar!

I dag drar verdens flotteste gutt til de evige beitemarker og verden er et trist sted. Jeg har vært så heldig å bli kjent med en unik sjel og jeg har nå tatt min siste farvel. Han har fått ringfot med alvorlige forkalkninger. Leddet er i ferd med å lukke seg og det er ingenting man kan gjøre. Jeg drømte i natt at det i siste liten ble funnet en mirakelkur og Oskar kunne bli reddet i siste liten, men det var selvsagt ikke virkelighet. Så nå skal ikke verdens kuleste dølahestgutt være blant oss lenger og det er vanskelig å fatte. Om noen timer drar han på sin siste reise.

Oskar har fått være hos min søster og har hatt et godt hjem hos noen som virkelig så han og hans behov. Oskar har aldri vært en hest som trives med mye kontroll og tvang. Han har vært en fri sjel som jeg alltid har sett for meg på prærien med en flokk hopper der han kan dundre bortover i full fart når det passer han. I vår verden har det vært mange ting man ikke helt kan stole på, sånn som saler som plutselig skal legges på ryggen, vogner (selv om vi hadde en plan om å kjøre han inn fra starten av). Han ble ridd litt dressur på, og jeg startet faktisk LC med han, selv om dette virkelig ikke var favorittsysselen hans. Favorittsysselen hans var å løpe fort når behovet meldte seg, og hoppe. Den som tror at han løp ut i hytt og pine, så stemmer ikke det. Han måtte bare ha noen utblåsninger innimellom, når stresset bydge seg opp. Så var det et voldsomt 'poff' og så var han ferdig.

Vi har hatt mange morsomme galopper. Noen ganger hadde han en enorm galopp hvor man knapt klarte å holde seg i salen. Når han da klarte å slenge i en kryssgalopp samtidig, så var det duket for latterkrampe sammen med hump og skump.

Dessverre har jeg den siste tiden ikke hatt så mye tid, og ikke fått tatt turen til Svarstad slik som jeg har pleid å gjøre. Nå begynte jeg å få ting litt mer under kontroll og planen var å begynne og ri en gang i uken, men Oskar var blitt halt. mest sannsynlig strekt en sene eller noe. Så jeg gikk egentlig og ventet på at han skulle bli friskmeldt da dommen kom... Det har blitt mange tårer siden da. På mandag var jeg og tok farvel, noe som var utrolig tøft og utrolig godt. Oskar la det store hodet sitt på skulderen min og jeg kunne kjenne kjærligheten strømme. Tårene rant, tanken på å aldri se dette flotte dyret igjen og kjenne den gode lukten var ikke til å bære. Vi gikk en tur opp i skogen og koste oss (Oskar rensket et par unge rognebærtrær og nøt turen i ro og mak. Det ble endel bilder som minne om vår siste dag sammen. Takk for alt Oskar. Ingen hest kan måle seg med deg!

Oskar ligger og hviler når vi kommer (han lå først rett ut og så helt død ut).

Tiril synes dette er veldig leit hun også.

TIlslutt klarte hun ikke holde tårene tilbake stakkars lille vennen.

Aldri skal disse kloke øynene skinne igjen.

Aldri skal Oskar speide inn i skogen igjen.

Lille Anna mister sin store bestevenn.

Farvel Oskar, dette var siste gang jeg så deg...

Varme tanker sendes til min kjære søster som har en tung stund akkurat nå.

En litt anderledes konkurranse enn hva jeg er vant til

I dag har jeg debutert i dressur med min søsters dølahest, Oskar. Oskar har startet et par ganger, men ikke jeg. Dette var en ganske anderledes opplevelse, enn når jeg har konkurrert med hundene, spesielt da kreativ lydighet. Her hadde jeg et fast program jeg skulle kunne og det er mye enklere å kontrollere en hest man sitter oppå, enn en hund som mister fokus. Da har man liksom ikke noe man kan stille opp med, annet enn å stå litt fjollete og lokke, eller å bli ergerlig og heve stemmen... Sånn etterpå, tenker jeg at jeg har lært litt om meg selv og hvordan jeg skal holde fokus på det jeg skal gjøre og være mentalt innstilt på hva vi skal gjøre.

Jeg fikk spørsmålet om jeg ville stille for ca. en uke siden. "Ja", sa jeg. Jeg har for det meste ridd Oskar på tur, og kun tre ganger ridd på time med han. Siden jeg er inne i en impulsiv stim og sier ja til ting jeg ikke alltid er så sikker på at er så lurt (det kommer mer om det meget snart), så måtte jeg jo bare fortsette med det. På onsdag var jeg en tur til Svarstad for å prøve Oskar på banen, men aler først måtte jeg pugge banen. Det tok ikke lang tid før den satt sånn nogenlunde...

Hvordan gikk det? Noe gikk bra, annet gikk langt fra bra. Galoppen gjorde ikke ting bedre. For det første ville han ikke fatte galopp, og det ble byks og full fart. Etterpå var Oskar veldig stresset... For å gjøre en historie kort: Ting så ikke så bra ut, og målene var lave. Klare å ri ut i hjørnene, huske programmet, og roe såpass etter galoppen at vi klarte slutten.

Her kan dere se resultatet:

Hva synes jeg? Jeg er veldig fornøyd! Jeg fikk kritikk for at han hadde for lite energi, og det ser jeg helt tydelig. Det er bare det at det kjennes ikke slik ut når man sitter oppå! Og hadde jeg gitt på mer framover, hadde det blitt vanskelig å kontrollere. Så at Oskar holdt det tempoet han gjorde, var helt greit for meg. Så fikk det heller trekke ned. Det ble mye vingling, han var ganske stri og hørte ikke så veldig godt på meg, trakk mye ut til de andre hestene gjorde han også. Derfor blir det litt snirklete. Galoppen gikk det så som så med. Litt hopp og sprett, og dumme meg klarte ikke å fokusere på om han tok rett galopp! Jeg var mer enn nok opptatt med å holde han i gang, og dette var den sterke siden hans, så jeg tenkte nok ikke for hardt på om han hadde fattet riktig. Ja ja, sånn kan det gå. 

Det som irriterer meg mest, er den potetsekken som satt oppå. Det humper og skumper, jeg klarte ikke å synke ned i salen med hele tyngden min, det er ben og armer i alle retninger, synes jeg det ser ut som. Så det må bli neste fokuset mitt! Jada, litt overdriver jeg nå, men for meg er en god og pen sits viktig, og det er ikke behagelig for hesten med urolige hender. Mest sannsynlig vek dette unna fordi jeg konsentrerte meg så innmari på å gjøre programmet mest mulig riktig og forsøke å få hesten til å gå slik jeg ville (noe som var en særdeles krevende utfordring. 

Heldigvis hadde jeg med meg en ivrig liten hestepasser... 

Min søster, Heidi, og hennes andre døl Balder, tok 3. plass i
samme klasse. De deltok også i LB. Plassering vet vi ikke helt,
enda...