Fortsettelse i serien: Anja sier ja til...

Denne høstferien sto i egoismens tegn hadde jeg tenkt. Fokusere på meg og mitt, komme ajour, spare opp litt energi, og gjøre det jeg ville. Så ringer telefonen: " Anja, jeg står nå på torvet og det er en mann som vil gi bort åtte valper og moren deres. Kan vi redde dem?" "JA!" svarte jeg, heiv meg i bilen og kjørte til Tønsberg.

Resultat:

Dette var på tirsdag. Etter det har det vært nærmere hundre telefonsamtaler, forvirrede tanker og lite tid for egoisme. Forkjølelse? Sengeliggende? Men det har jeg da ikke tid til!

Valper og mor er hos min venninne, Ingveig Nodland, hun som da ringte meg. Jeg er ganske imponert over henne. Fra å skulle en tur på biblioteket og så komme hjem med ni hunder, det er et stort steg! Spesielt når man ikke har erfaring med hund i det hele tatt. Jeg husker jo hvor slitsomt det var å ha valper selv, og den gangen var det planlagt, og vi var forberedt. Det er mange tanker som farer gjennom hodet ditt i en slik situasjon, hva trenger vi, hva må vi gjøre osv. Jeg har sittet MYE i telefonen de siste dager. Alt fra å snakke med interesserte valpekjøpere, til å ringe bekjente oppdrettere, snakke med veterinærer og andre som kan komme med råd. Det har også vært snille mennesker som har sendt litt penger, valpefor og litt utstyr. Vi takker så meget for alle bidrag! Det hjelper sårt.

Nå har alle valpene, med unntak av en (og den er det flere som skal se på), fått kjøpere. Vi har en venteliste, og det er jo alltids en mulighet til å ombestemme seg! Jeg kjenner jeg faktisk blir glad når folk ombestemmer seg. Det betyr nemlig at de har gjort en seriøs overveielse og funnet ut at de ikke ønsker en hund, FØR faktisk valpen har kommet i hus! For selv om valpene ikke har hatt den beste starten, og folk ønsker å hjelpe disse søte nøstene, så er det meget viktig at de har vurdert hva det vil si å ha en hund, og ikke minst en valp, med alle de utfordringene som det vil kunne medføre... For meg som har hatt endel hunder: Jeg orker ikke en valp akkurat nå! Det krever masse tid og trening og tålmodighet, og trening og tid og tålmodighet, frustrasjon, tålmodighet, og.... Ja, du skjønner tegninga?

Foto: Tønsbergs Blad
Denne lille frøkna fikk et nytt hjem, en fremtid bestemt over hennes hode
mens hun sov så søtt og drømte om alle moroa en valp kan ha.

I dag blir det en travel dag. Flere som skal se på valp, fôr som skal hentes, egne hunder som MÅ trenes, markkur som skal kjøpes. Og så tror jeg at jeg må en tur i butikken. I går var det nemlig to lodotter som fant det for godt å ha litt selvbetjening i kjøleskapet. 1,5 kg. vom & hundemat, pluss meget annet annet ble spist... Et glass med sylteagurk var helt utover gulvet, og alt annet stinket av eddik. Det var kanskje ikke så helt pene ord som ble sagt akkurat der og da? Tror ikke de skal gjentas her i bloggen...

Her kan du lese artikkelen fra Tønsbergs Blad.
Og her er det flere bilder av småttisene. Utrolig skjønne! Jeg er glad jeg er en anelse immun, og at jeg har et par hunder som har sagt nei til flere. Tipsa, Tika, vil bli en flott hund for de som ønsker en tur eller treningskamerat!