torsdag 11. april 2013

Hundeløs!!!

I helgen skal jeg på internasjonal dommerkonferanse i København. Siden jeg drar tidlig i morgen, så har jeg levert hundene på kennel nå. Jeg hater å være hundeløs! Å levere barnet til andre er helt greit (nesten alltid da), men bikkjene, ja det er stusselig det. Jeg er vant til å være borte fra dem, men ikke at de er borte fra meg!!!

Siden de har reist har jeg:
  • syntes det har vært trist å komme hjem uten noe spetakkel som møter meg (noe jeg normalt ergrer meg grønn over).
  • fylt vannskåla til hundene.
  • hatt angstanfall over søpleposene jeg bare satt på gulvet, tenk om noen tar dem og river dem opp!
  • kjøpt en pakke billige pølser som har gått ut på dato og var klar for å skjære dem i terninger, hadde jo treningsplaner!
  • kastet brødskalk på gulvet og lurt på hvorfor den bare ble liggende der.
  • fortet meg å lukke døra til søplebøtta, så ingen lange snuter skulle falle oppi den.
  • følt meg som en galning da jeg (fordi jeg forsøker å bøye meg minst mulig pga. vond rygg) satt oppvaska på gulvet før jeg satt den inn i oppvaskmaskina (noen fordeler er det å være hundeløs).
  • ventet på hylekonsert fra Ellie når jeg rev av en matavfallspose (fordi hun forbinder avriving av plastposer med pakking av v&h), uten at noe skjedde selvfølgelig.
  • syntes det var trist å hive restene av ris som jeg normalt hadde puttet i hundematen (var for lite til at det var noe vits i å putte i kjøleskapet.
  • tatt opp et par pølser v&h fra fryseren til tining... (og lagt de tilbake selvsagt).
  • ropt til Frekja, fordi jeg trodde hun stjal mat...
 Så da skal man legge seg, uten Frekjas snorking eller Ellies varme... Skal bli bra å sitte på flyet i morgen, for på tur trives jeg som hundeløs. Men et hjem er ikke et hjem uten de firbente!


2 kommentarer:

  1. Hei! Takk for kommentar på bloggen min! Har bare lyst til å si at med å "slite ut hunden" mener jeg det ikke bokstavelig. Jeg tenker bare på at han ble så sliten av den fellesturen jeg skrev om i innlegget at det passa å bruke det i tittelen.
    Godt å høre at dette går over. Det har jeg også leste meg til flere steder og i tillegg blitt beroliget med av alle jeg har snakka om det med. Vi ser lys i tunellen! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, med en dose tålmodighet (og pittelitt yoga og pusteøvelser), så går det meste over! Begynner man derimot å sette for høye krav, pushe hunden og gjøre situasjonen til en daglig kamp, så kan det fort bli verre. Men, de fleste har overlevd dette, og tenker tilbake til det om noen år som noe man har glemt at eksisterte (mine hannhunder har selvsagt IKKE vært slik, he he).

      Slett

Takk for at du kom en tur på besøk!

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

Populære innlegg